www.meldal.no

Det har gått fort i svingene nå den siste tida, etter at Normisjon gjorde sitt vedtak om å avvikle virksomheta ved Å bedehus.  Auksjonsdag og salg av utstyr og inventar gikk greit   – styret stod i både før – og under auksjonen. Kanskje er det Arnt som har tatt tyngda, med å «handle» i dobbelt betydning.

Nå står huset klart for riving – synd at ikke noen vil ha orglet.

Så tenkte jeg at noen få historiske fakta – både fra starten og den siste tida, vil være på sin plass. Dette blir et supplement til artikkelen av Arnt Stene.

Først litt fra protokollen fra 1909:

1. Fra «Lover for Aa Bedehus» p.g.f. 4:

«Stemmeberettiget er enhver Mand og Kvinde som er tegnet medlem af Meldals Indremisjonsforening, har sitt ophold i Aa skolekreds og har fyldt 20 Aar.» sitat slutt.

«Til bestyrelse for Huset blev valgt:

1. Rasmus O. Aa – formand
2. Morten O. Kvam
3. R.M.Hoel
4. Mikkel Rigstad
5. Nils A. Stene». sitat

«Langfredag 1910 (25/3) blev Huset høitidelig indviet til sit Formaal af Sogneprest Brandt. Der afholdtes da i denne Andledning en Fest til Indtekt for huset, der endnu havde en Gjæld paa ca.  100 kr. Mange Tilreisende og en Masse Folk i Kredsen deltog.» Sitat slutt.

Her vil jeg tilføye: Så lenge jeg kan huske, har det lydd på folkemunne at huset tilhørte kretsen Å. Det er nok en sannhet med modifikasjon, for det har alltid vært indremisjonsforeninga som har stått som eier. Men – den tida var de fleste i oppbygda medlemmer av denne foreninga.
Når dette er sagt, må følgende sies: Bedehuset har hatt en stor plass hos folket i Oppbygda – både enkeltpersoner og lag – jeg nevner bondekvinnelaget (senere bygdekvinnelaget) og sanitetsforeningene på begge sider av elva. Når innsamlinger stod på agendaen og gaver ellers, stod kretsen med. Ved restaureringa i 1955-56 stilte folket opp med tømmer, arbeidsinnsats og penger.

Derfor var det naturlig at samfunnshuset nå fikk overta utstyr fra kjøkkenet + benker og bord.
Restaureringa – med matsal og kjøkken, førte med seg at mange begynte å legge en del av begravelsa til bedehuset – det som ble kalt minnesamvær. Dette hjalp også godt for husets økonomi. Når denne inntektskilda etter hvert fall bort, ble første spiker i kista for bedehusets endelikt - satt.

10 januar 1947. Vedtak i husstyret om å la styret for indremisjonsforeninga også fungere som styre for bedehuset. Slik ble det siden.

Så hopper jeg fram til 1999.

Gunvor Bergeng Feigum var siste formann i indremisjonsforeninga og bedehuset.
I september dette året ble Gunvor rammet av en sykdom, og ble satt ut av funksjon.
I den situasjon bedehuset med dette befant seg i, ble det spørsmål om å få skuta til å komme videre. Arnt fungerte som vaktmester på den tida, og vi tre: Arnt Stene, Petra Myrmæl Resell og undertegnede gikk sammen og gav oss sjøl tittelen: «Interimsstyre»,
sjøloppnemnt og uten å være valgt av noe styre.

Slik har situasjonen altså vært de siste 16 åra.

Tar med her: Kasserer for huset – Tove Reklev Stene har så lenge jeg kan huske: «aldri
vært på valg», og har vel aldri fått takk en gang. Det får hun nå: Hjertelig takk Tove.

Tanken om å kvitte seg med bedehuset, satt nok langt inne hos noen. Realismen sier oss bare: Alt har sin tid – slik også for dette huset.
Da får det forløsende ordet være: Takk

Jeg vil takke Petra og Arnt for samarbeidet disse 16 åra. For Petra ble det mange runder med vaskestaven og bøtta. Enkelte ganger fikk hun litt godtgjørelse, og mange ganger null.

Sluttord

Vi i «Interimsstyret» har et ønske til slutt:

De pengene som ev. blir til overs etter rivinga (som vi ønsker både Å krets og andre i bygda kan ta del i ) – de pengene ønsker vi satt på konto for nytt Misjons- og menighetshus i bygda. Nå er det et bedehus igjen i hele bygda – Løkken medrekna.

Lampetter demonteres

Tekst og foto: Jo Foss

Red: JAM