Brudekronene

 

I gammel tid kom brurfolk ridende til prestegården.


09.06.2018 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie

Brura steg så av på brurastenen for deretter å bli pyntet med krone og annen stas i brurakammeret i hovedlånna før brurfølget gikk ned til kirka.

Beningskorger hadde de også med til gårds, og brurfolka ble som regel bevertet.

Hanna Wille, datterdatter av Parelius d.y. forteller at brurastenen også har blitt brukt nærmest som et pyntebord til de kvinnelige bryllupsgjestene. De la fra seg tørklær, forklær, nåler osv på den og hjalp hverandre med pyntingen. Stenen er den eneste i sitt slag som er fredet her i landet. (Fra "Meldal Prestegård"av sokneprest Thor Aas)

 

30713086 10211581514236021 7648259911385612288 n 

Ved det store bryllupet i prestegarden den 20. juni 1992 hadde alle brurene kroner som historielaget hadde vært behjelpelig med å skaffe.

Den eldste krona kom fra Groeggen. Det var Anne Andersdatter Mogset som fikk den med seg heimefra da ho gifta seg med Tellev Olsson Groeggen i 1845. På den står det A A D M 1845. Det er ei sølvkrone som Marianne Bergfall bar.

Den andre ble brukt første gangen under bryllupet til Magnhild Endresdatter Snoen og Sivert Toresson Lund i 1854. Det er ei blomsterkrone som tipptippoldebarnet Magnhild Stene bar.

Ola Myrmæl på Stokkom skaffa krone da Ola, eldste sønnen gifta seg med Gerd Haugen i 1953. Denne krona er av nysølv, og Marit Romundstad bar den. Nykrona var det historielaget og banken som gikk sammen om å skaffe. Ho har ornament fra Meldals-sølja. Krona er av sølv og Merete Skjølsvoll bar den. (Form. + red. historielaget)

 

fullsizeoutput 3b49

 

Fra årbok 33, utgitt av Meldal historielag i 1992.

Red: Hilde Stina Elshaug  

Annonser


Medlemmer