www.meldal.no

I utgangspunktet er jeg positiv til høytrykk som legger seg stabilt i øst, men det hadde vært bedre med den slags stabilitet i juni istedenfor i januar. Sol og blå himmel er hyggelig, bevare meg vel, men denne isnende kalde vinden som har feid over fylket i ukevis er jeg rett og slett lei av. Det uler og piper, og selv om gradestokken viser bare en fem, seks minus, oppleves det bitende og utrivelig kjølig. Ingenting holder denne hersens vinden unna heller, vi fyrer som besatt i ovnen, men det er nesten så en ser at vedskiene flyr opp igjennom pipa. Trekken er upåklagelig og vedforbruket likeså.

Er en riktig tøff og kler på seg for en tur ut, må en påregne rikelig med frisk luft og godt med støv og sand i øyne, nese og munn. Sand er sikkert mager kost, så i disse nyttårsforsett tider så kan en spise seg nesten mett på moder jord hvis en er så uheldig at en gaper, men godt er det ikke. Egentlig er det vel ikke noen grunn til å tro at det er særlig sunt heller, og så er det fryktelig ubehagelig. Jeg savner snøen. Vi var en tur på Lillehammer her forleden. og der var det vinter. Visst var det glatt, og visst ble Dovre stengt, men det er så rart med det, er det vinter, kan det like godt være skikkelig vinter. Jeg prøvde skia også en dag, på tur opp en litt bratt skråning så sklei kjerring og ski bakover på den harde snøen, og ble liggende i et bjørkekratt. Det var like greit å ta av skia og ta resten av turen til fots.

Vi ser på "Brøyt i vei" på NRK i heimen hos oss, min bedre halvdel er interessert i den slags. Jeg griper meg selv i å kikke nesten misunnelig på gjengen som suser over Ifjordfjellet i snø og vind. Ikke det at jeg tror at det er så veldig idyllisk, men det er nå i hvert fall ordentlig vinter. Det blåser friskt rundt brøytemannskap og ledsagerbiler, men de er like blide og finner løsninger på det meste. Jeg blir imponert av sånne positive folk og kjenner på meg at når de på nyhetene melder om fem centimeter nysnø over Rudshøgda og fullstendig veikaos, blir jeg nesten irritert på de tålmodige Finnmarkingene sine vegne. Disse søringene tåler ikke så mye snø før det blir hovedoverskrifter i Dagsrevyen.

Det blåser friskt rundt ei heller mislykka månelanding også for tida. Det er høy temperatur å spore, og lite innrømmelser på at det kanskje ikke ble helt sånn som det var tenkt. Kosta litt har det visst også gjort. - Det er ikke så enkelt å bestille forskning, uttalte Åslaug Haga, og de var overbevist om at resultatet skulle bli bra til slutt. Trua kan ingen ta ifra noen, og de kan vel ikke klandres for at de har hatt den helt til det siste heller?

Rotmo er også i vinden med rasistiske viser om lopper og lus og svarte telt. Den før så sympatiske samfunnskritikeren får så øra flagrer fra noen og støtte fra andre. Han får støtte fra sine egne og det slår ut på spørreundersøkelsene, sier medieviterne. De som er uenig lar være å svare. Uansett kan det vel være lurt å være oppmerksom på de ulike vindretningene, tenker nå jeg. Og Siv, hun har fått fart i trangskjørtet sitt hun også. De stuper på de siste meningsmålingene, men det er fordi FrP har så utålmodige velgere, forklarer hun. Det er lite tvil om at det blåser på toppene, og en må tåle noen skikkelige vindkuler når en beveger seg mye i høyden. Men som sagt, den blåsten som kjåker og maser rundt om i snøfattige Trøndelag, den har jeg gjerne sett hadde løya. Den er like stri i bunnen av dalen som på toppen, og gagner ingen. Det er like før jeg leier en snøkanon, like greit det når villsnøen lar vente på seg. I månedsskiftet april/mai er den ikke like velkommen for min del. Men det rår jeg ikke over, og det er nok like bra, vi må nok ta det som kommer uansett.