www.meldal.no

Kl. 09.30 var det 35 pensjonister med humøret på topp som var møtt opp på Løkken stasjon. En blid og humørfylt sjåfør ved navn Lars Olav Stenberg ønska velkommen om bord, og allerede før Bjørnli var passert var praten og latteren i gang. Etter å ha plukka opp de siste passasjerene ved Dragset, gikk det radig utover mot Rindal og Surnadal. Den lokalkjente sjåføren (og noen lokalkjente passasjerer) guidet og fortalte om både folk og fe og steder med historie i distriktet.

Første stopp på turen var Svinviks Arboret som ligger vakkert til ved Todalsfjorden i Surnadal kommune. Stedet er blant annet kjent for den store samlinga av Rhododendron, der blomstringa er på det mest intensive på forsommeren. Hagen ble etablert av Halvor Svinvik først på 1940-tallet, og da han gifta seg med Anne i 1950, vart ho med og utvikla hagen. Samlinga i arboretet er godt dokumentert og registrert, og i 1971 donerte ekteparet hele plantesamlinga til Vitenskapsmuseet i Trondheim. I over 40 år var samlinga en del av NTNU. Svinviks Arboret drives i dag som museumshage i regi av Nordmøre museum.

Vertinne Maja Frønes ønska oss velkommen, og viste oss rundt på anlegget. Stier, trapper og terasser var bygd opp av stein og stokker. En imponerende skog av blomstrende rhododendron, flotte, eksotiske bartre og lauvtre møtte oss da vi starta omvisninga. Stien gikk oppover bratte berg, og stemningen inne i den litt mørke skogen var som i et eventyr. Innimellom bartrea lyste store, fargerike rhododendron, og sjeldne sorter av store tre. Maja svarte villig på de mange spørsmåla vi stilte. Noen av deltakerne valgte å vandre rundt på anlegget i nærheten av kafe-bygget og frukthagen, og kosa seg der.

Etter vandringa på anlegget, fikk vi servert kaffe og eplekake, som smakte fantastisk godt i det varme været. Sjøl om det var fristende å sitte lenger og kose oss i sola måtte vi kjøre videre. Vi hadde jo flere plasser som skulle besøkes.

Turen gikk videre innover Todalen, helt til Storfossen der Nordmøre aktiemøbelfabrikk ble grunnlagt i 1899 av Thore og Thora Talgø. Dette var starten på det som i dag er blitt et konsern under navnet Talgø.

John Moe tok imot oss i et flott bygg med møterom, diverse utstillinger av tidligere møbelproduksjon og annet. Moe fortalte i store trekk historien om det som etter hvert ble Talgø Møbelfabrikk. Det var oppturer og nedturer for fabrikken, men familien fant alltid løsninger og vi kan bare forestille oss for et pågangsmot de måtte ha. Det var også mye slit, men fabrikken ga arbeidsplasser til mange og var en viktig faktor for at det ble et stort bygdesamfunn der innerst i Todalen

Talgø ligger ved Storfossen, og fabrikken bygde sitt eget kraftverk til produksjonen.  Kraftverket leverte strøm både til produksjonen og lys til fabrikken. Fossen viste seg fra sin tøffeste side den dagen vi var der da det hadde vært voldsomt med regn i dagene før. Vi beundra fossen, tok bilder og storkosa oss! Bakom bygningen, mot elva, er det stilt ut blant annet hagemøbler fra produksjonen.

Fra ”gamle” Talgø gikk turen videre til Todalsøra. Odd Arne Moe, som var med på turen, er oppvokst der og var en dyktig lokalguide for oss. Lars Olav viste oss sin dyktighet som buss-sjåfør, og hadde noen velvalgte kommentarer om den smale og svingete veien.

På tross av smal og svingete vei en periode, hadde vi likevel lyst på middag snart. Vi kjørte ”baksiden” mot Skei og direkte ned mot Surnadalsøra der vertskapet på Hammer-stuene venta på oss med en bedre middag. Øra viste seg å være en perle. Vi kan kalle det en sørlandsidyll, men vi trenger ikke Sørlandet når vi har Surnadalsøra.

Middag og dessert smakte nydelig å både praten og latteren satt løst under hele måltidet. Sjefen på Hammer-stuene fortalte litt om stedets historie, og jammen fikk vi et par viser med på kjøpet av en annen kar. Det gode humøret etter middagen ble ikke dårligere av at Lars Olav tilbød oss en tur videre nedover Øra. Veien så ut til å bli smalere og smalere, men vi hadde for lengst funnet ut at det var bare å slappe av! Historien om det gamle sentrum Surnadalsøra var spennende og interessant. Både den og besøket på Hammer-stuene frister til gjentakelse.

På turen oppover Surnadalen, kom det fram flere nye og gamle historier (mer eller mindre overdrevne) fra dalen og omgivelsene og da går tiden veldig fort. Det nærma seg tidlig kveld og nesten presis 18.30 var vi der vi starta: på Løkken stasjon. Helt etter planen.

”Alle var enige om at det hadde vært en fin dag”

Løkken pensjonistforening: Asveig Steen

Red:RS