www.meldal.no

Grefstad pekte seg ut som skolested, særlig på grunn av at Løkken allerede hadde videregåendeskole, middelskolen. I 1952 flyttet så framhaldsskolen inn i egne lokaler på Grefstad. da ble det også innført praktiske fag for alle, og en spesiell timeplan for dem som var særlig interessert i praktisk arbeid. Samtidig ble redsskapsskolen (snekkerskolen) inndratt, og ungdommen fikk framhaldsskolen som tilbud i steden. Lærerne (Torleif Almås og Alfred Gabrielsen) fulgte med inn i framhaldsskolen for hvert sitt skoleslag.

Nå var framhaldsskolen blitt en skole for alle, det vil si for alle som ikke gikk direkte over i realskolen etter 7-årig folkeskole. Noen få var det nok som ikke søkte, men de var så få, at det hadde ingen virkning på elevtallet da skolen ble gjort obligatorisk i 1959.

På denne tida ble det mer og mer aktuelt med et andre-år på framhaldsskolen. Det hadde da vært vanlig at elever med særlig interesse for handarbeid hadde gått praktisklinja året etter - så langt der var plass. Men så ble det slett ikke plass til disse lenger - da elevtallet økte enormt i denne tida. Realskolen fikk egentlig for lite elever i 2. og 3. klasse. Noen gav opp og slutta i løpet av førsteåret, men andre kom inn i førsteklassen i Orkdal landsgymnas og fortsatte der. Så fikk framhaldsskolen tilbud om å fylle opp de ledige plassene i 2.klassen med elever som hadde det nødvendige kunnskapsgrunnlaget. Men da måtte det en 2.klasse til, og den ble realisert fra høsten 1962. Ordninga hørtes bra ut både for lærere og elever, men det ble etterhvert svært få plasser å kjempe om. Likevel ble 2.klassen et populært skoleår, og elevene måtte deles i to klasser. Romproblemet ble løst med ved et tilbygg i nordenden av skolebygninga med klasserom, naturfagrom (auditorium) og handarbeidssal i kjelleren.

Da ungdomsskolen ble innført i 1969, var også framhaldsskolens dager talte. Den eksisterte i skoleåret 1969/70, men om våren var det bare sju elever som fikk vitnemål fra 1.klassen. Resten valgte å gå over i ungdomsskolen og dermed fortsatt skolegang i to år. Noen fra 2.klasse valgte også den ordningen. 

Lærerne ble stort sett flytta med inn i det nye skoleslaget, ungdomsskolen. Dermed hadde Løkken blitt uunngåelig skolested for hele bygda.

Læreren på bildet, Johan Bernhard Strand, var samme mannen som høsten 1942 vart beordra til å ta over stillinga som rektor ved Orkdal landsgymnas. Der vart han ikke godt mottatt, men han greide å føre skolen gjennom hele resten av krigstida, på Follo og Orkanger Barneskole. Takken han fikk…?

Ved Johan Syrstadeng

Årbok 43, 2002. Meldal Historielag

Red: HSE