www.meldal.no

Barndomsheimen hans var Lerdalstuggu sør for Ryånda.

Han kom tidlig i arbeid som dreng hos Mikkel Ne'gård å Ree.

Johan var en trofast arbeidskar som fortsatte i tjenesten også etter at Sivert og Dordi Øverland kjøpte garden.

Jeg husker at Johan rett som det var kom innom Nor'stuggun uten å ha spesiell ærend. "Sign spis", var helsinga om det var mattid. Han satte seg bestandig på vedkassa ved døra. Det var god varme fra vedkomfyren. Johan sa ikke så mye, men han komgjerne med en kommentar om han trodde det ble værforandring, for han kjente det på de giktiske fingrene. 

Du hørte aldri han si noe negativt om en person. Men én gang ble han irritert på Dordi som skulle reise med bussen til Trondheim. Hun skulle besøke slektninger i Verdal. Johan skulle skysse henne med hest til Grenda, og han syntes tida ble knapp. Så måtte Dordi nok en gang inn en vending, men da kom Johan etter henne inn i gangen, åpna døra og sa: "Ja, kjem du itj no, så kjøre e lell."

Ellers var turene til urmaker Berbu på Svorkmo av de faste gjøremål. Da var det å ta sykkelen fatt, med klipe i buksefalden.

Helgeturene til setra var en viktig del av livet til Johan. Han gjorde en ekstra runde til de fleste seterdeiene og fikk greie på ha som sto på ønskelista. 

Neste helg kom han med blytung ryggsekk over fjellet. Men han svingte staven og hadde styrke nok til den lange marsjen om ikke været var det aller beste. Én gang bar han en rokk til Snurrulisetrin der Jorun Torleivsen skulle spinne lin i ledige stunder. Rømme, vaffelkaku og anna seterkost var belønninga.

De siste åra av livet var Johan på Meldal alders- og sykehjem. Der fortsatte han som ærendsven og medhjelper. Han døde 8. august 1977, vel 81 år gammel.

Ved Ingvar Ree

Årbok 43, 2002. Meldal Historielag

Red: HSE