www.meldal.no

Meldal Handelsforenings gamle forretningslokale, der deler av bygget var langt over hundre år, ble revet på et par dager.

Med det var en institusjon med en lang historie i bygda borte for godt. Det gamle måtte vike plassen for noe nytt og moderne. Slik er utviklinga, og godt er vel det.

Meldal Handelsforening var på langt nær den første handelsinstitusjonen i bygda.

Sivert Lefstad fra Orkdal søkte og fikk bevilling til å drive handel i Meldal i 1854. Han kom også igang, men det varte ikke lenge.

Fra 1857 var det ikke lenger nødvendig med noen tillatelse til å drive handel, og flere kom igang etter hvert.

Det ble satt i gang handel på Rikstaddal allerede i 1858, og året etter startet Ole Mesteig handel på Mesteigen. Erik Gjelden startet sin handel med fargeri på Volløymælen i 1860. i 1861 hadde bygda allerede åtte landhandlere.

De fleste av disse handelstedene var mindre, private og nokså enkle forretninger som ble lagt ned etter hvert.

Flere steder i distriktet ble det arbeidet for å få igang handelsforeninger eller ofte kalt forbruksforeninger der flere interesser gikk sammen for å opprette et handelssted.

På denne bakgrunn var det at den 12. mars 1870 ble holdt et møte i daværende kommunelokale i Grefstad gamle skole «i Anledning Opprættelsen af en Handelsforening for Meldalen»

Forretningen ble stiftet og det ble foretatt valg på «7 bestyrere», og ifølge møteboka ble disse valgt:

Ole T. Berg, Erik T Loe, Skolelærer Hilstad, Rasmus Dombu, Lensmann Nordtømme, Even Fikke, Skolelærer Steien.

Som formann ble valgt Rasmus Dombu og til nestformann Erik Hilstad.

Regler for foreningen ble vedtatt i 11 paragrafer, der en viktig bestemmelse var hensikten om å forebygge så mye som mulig kreditthandel som etter hvert hadde fått et slikt omfang, at det var bekymringsfult.

Ei uke senere møttes styret og vedtok å ansette Sivert Dombu som «udsælger». Det ble bestemt at Reasmus Dombu og Erik T. Loe skulle reise til byen og kjøpe «fornødne varer, Maal og Vægte samt hos Fogden registrere Handelsbrev».

Dermed var handelen i gang i leide lokaler på Tjønnbakken.

Sivert Dombu sa opp sin stilling som selger etter et halvt år, og det ble vedtatt å utlyse stillingen på kirkebakken 9. okt. s.å. Erik Johnsen Berg ble tilsatt på samme vilkår og med lønn som tidligere bestemt, 2% av omsetningen.

Eget forretningslokale

I møteboka for generalforsamlingen 1871 står som post 5: «deretter besluttedes at en Stuebygning skulde opføres for foreningens regning paa et beqvuemt sted i nærheten af gaarden Grefstad.»

Bygningen ble innkjøpt fra Morten Bjørset, ble oppsatt på den tomta som «Foreninga» har stått hele tiden – med mange forandringer og tilbygg – til april i år.

Den nye butikken ble tatt ibruk fra 1. januar 1872. Det har gått 125 år siden.

Utvikling i handel og organisasjonsform

Av møteboka fra 1875 går det fram at Sivert L. Dombu og Sivert S. Dombu, som var betjent på forretningen, skulle slike regler og slik avlønning:

1. Som Løn skal de ha 2% av Omsetningen.

2. Betjentene er ikke forpliktet til at være på handelstedet begge to samtidig, men til de tider som ansees fornødent til at tilfredsstille de Handlendes behov.

3. 5 Uger i Slåtonden plikter de ikke at være på Butikken mere end Mandag og Lørdag

    

Fra 1877 ble driften utvidet ved at det ble startet gravevirksomhet. Bygg til formålet ble reist, og Ingebrigt Stenersen tilsatt som garver.

I 1878 ble det også startet skoverksted med Knut A. Retaasmo og Anders Langeng som skomakere. Dette var i drift bare ett år.

Årsoppgjøret for 1878 var det første etter at ny pengeenhet var innført og daler og skilling avløst av kroner og øre.

Årets omsetning var da kr. 45.477,10 og selskapet hadde en formue på over 5.00,- kroner i tillegg til hus og inventar. Ingen dårlig start!

I 1895 kom en 20-årig ungdom fra Rennebu, Ole J. Wold, inn i forretningen og kom til å prege den i sterk grad i over 50 år. Han tok allerede i 1898 over en tredel av selskapet som da ble utvidet ved at forretningen «Godtkjøp» på Kvamsgjerdet ble startet samtidig med at meieridrifta på Kvam Meieri kom igang. Andreas D. Fagerli ble tilsatt som betjent fra starten. Senere ledet også O. Kvamsmo forretningen noen år.

Fra 1909 tok Ole Hoel over ledelsen av butikken på Godtkjøp og var bestyrer der mer enn en mannsalder.

Omkring midten av 1950-åra kom tanken opp om å slå forretningen sammen med Meldal Samvirkelag. Konkurransen var hard, og resultatet ikke noe å skryte av. Mange mente derfor at en ville stå sterkere ved å slå forretningene i kretsen sammen til et selskap. Meningene var sterkt delte, men drøftingen som varte i sju-åtte år, førte til at forslaget om sammenslutning ikke fikk tilstrekkelig flertall på selskapets årsmøte i 1963. Tanken ble derfor lagt bort.

O.J. Wold & Co A/S.

I 1921 ble det vedtatt å utvide forretningsdrifta ned over dalen ved at det ble opprettet et filial på Drogsetmoen. Filialen ble kalt O.J. Wold & Co A/S, men var en del av det gamle selskap som hadde hovedforretning på Messøra og butikk på Kvamsgjerdet.

E. P. Barbo ble tilsatt som betjent og lokal bestyrer, snart kom også Marit (Pedersli) Korsnes som ung butikkdame. Senere ledet Jon Bakk forretningen i mange år.

Forretningsdrift i femti år

Da forretningen markerte sitt 50-årsjubileum i 1920, kunne det konstateres stor framgang på ange måter. I tillegg til at butikkdriften hadde utviklet seg sterkt, var det også oppført mange nye bygninger. I tillegg til butikkbygningen og garveriet fra 1870-åra var boligeiendommen Elverhøy oppført ca. 1908. Det var stabbur og kvernhus (til maling av bork til garvinga), stall og bolig for garverfamilien. Dessuten var det bygd butikkbygning på Kvamsgjerdet. Ved brannen på Kvam meieri i 1909 brant buret på Godtkjøp ned, men det lyktes å redde butikkbygningen som fikk bare mindre skade.

I forbindelse med 50-årsfeiringen kunne en også markere at forretningen hadde hatt samme formann i styret i hele perioden. Rasmus Dombu som var primus motor i starten, hadde ledet styret, regnskapsføring o.l. i alle femti år. Det er nok et sjeldent jubileum!

Lokaler – nybygg og ombygginger

Lokalene til hovedforretninga ble utvidet med et tilbygg i 1939 samtidig som den gamle butikkbygningen ble vesentlig forandret.

Det ble videre utført vesentlige utbedringer ved forretningene Godtkjøp og O.J. Wold & Co på Drogsetmoen gjennom 150- og 60 åra. Det tyngste løftet var nok likevel omfattende ombygging av hovedforretningen i 1966 med installering av mye moderne utstyr. Buret og kvernhuset måtte tidlig gi tapt og ble revet i mellomkrigstida, garvebygningen klarte seg lenger – delvis med noe ombygging. Etter at garveriet ble nedlagt i 1920 åra, tjente den senere som bolig og skredderverksted.

Personene

Mange har deltatt i utviklingen av «Foreninga» som viktig handelssted og møteplass i bygda. På samme måte har filialene blitt preget av personene som sto i ledelse og også bak disken, -slik butikkfolk gjorde før.

Vi har nevnt tidligere den rolle som Rasmus Dombu spilte fra han startet som formann 28 år gammel i 1870 til han sluttet i 1920 femti år eldre.

O.J. Wold som kom som 20 åring i 1895, ledet forretningen fram til alderen krevde sitt og han sluttet i 1951, 56 år senere.

Hoel og Ragnhild (Helgeton) på Godtkjøp var også et begrep som ikke minst melkekjørerne til Kvam Meieri fikk god kontakt med.

En annen person, som også var et begrep for mange i bygda, var «Sivert på Foreningen». Sivert J. Resell fra Litlstuggu kom til forretningen som ung.

Marit Korsnes kom som sekstenåring med familienavnet Pedersli til butikken på Drogsetmoen som da var forholdsvis nystartet.

Ved Johan Syrstad

Årsskrift 1997, 38. i rekka.

Red: Synnøve S. Elshaug