Eilert Støren og bygging av Meldal sykehjem
I dagens samfunn kan vi ikke forstå hva tuberkolosen var for en ulykke. Hele familier ble praktisk talt utradert.
29.10.2016 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Kulturhistorie
Dr. Stølens aller vesentligst innsats var nok kampen mot tuberkolosen.
Selv jeg som opplevde det den gangen jeg var i oppveksten, kan nok ikke lenger ta helt innover meg hvor ille det var. Som mange vil vite bodde jeg nærsykehjemmet, og jeg så på avstand de unge menneskene som gikk tur om morgenen, og jeg la merke til at noen forsvant og nye kom. Og jeg visste hvorfor de forsvant.
Jeg skal ikke utmale dette mer, men dr, Støren sto midt oppe i det. Han ble ansatt som distriktslege i Meldal noen få år etter at Robert Koch oppdaget og beskrev tuberkelbasillen, og hele verden famlet etter årsaker og sammenhenger. Dr. Støren skrev flere store vitenskapeligearbeider, og i starten var han, som alle andre, på villspor.
Men etter hvert, og lenge før svært mange andre, kom han frem til at “tæring i slekten har langt mindre at betyde, enn tæring i huset”. Den naturlige konsekvens var å isolere personer som led av sykdommen. “Pleiehjem, eller små syghuse utover bygderne ville være de kraftigstebefæstninger mot bacillernes invasjonshære.”
Og Eilert Støren tok initiativ til dette, og med god hjelp av Thora og sanitetsforeningen sto Meldal sykehjem ferdig i 1908. -”Milde gaver bygget Meldal sykehjem” stod det over inngangsdøra. Dette var det første sykehjem på landsbygda i fylket. Norske kvinners sanitetsforening ble stiftet i 1896, og hjemme på Nordly hos ekteparet Støren ble Meldal sanitetsforening stiftet to år senere. Sanitetsforeningen har hatt en enorm betydning for Meldal i mange år, noe kanskje ikke alle forstår i dag. Og Meldal sykehjem var en viktig faktor i bekjempelsen av tuberkolosen, ikke bare i Meldal, men også i resten av fylket.
Dr. Støren var også meget opptatt av kostholdet, og fikk detaljerte opplysninger om kostholdet hos 120 meldalsfamilier. Han gikk inn for undervisning i hjemmene for å gjøre det mer variert. Han skrev svært mange, svært gode og meget utfyllende artikler i vitenskapelige tidsskrifter om tuberkolose, syfilis, ernæring og meget annet.
Denne merkelige mannen måtte ha langt over 24 timer i døgnet. I hvert fall måtte han være svært lik en senere betydelig person, statsminister Pandit Nehru i India som sov bare tre-fire timer hvert døgn. Ellers jobbet han.
Hele historien kan leses i årbok 48, 2007. Utgitt av Meldal historielag
Red: Hilde Stina Elshaug
