www.meldal.no

Vedtaket på Elgstugguhaugen

Meldal herredsstyre hadde møte på kommunehuset nedi Grenda. Da det lei til den tida at det skulle være pause i forhandlingene, foreslo Olav Krog at de kunne ta den oppå Elgstugguhaugen nederst i Bergslia. Og slik vart det. Kallene pesa seg opp dit. De satte seg på grasbakken og naut det flotte utsynet både nedover og oppover bygda, og så Resfjellet da, som breia seg midt imot; det høgste fjellet i bygda. Men slett ikke høgt nok til å ta bort kveldssola fra Elgstugguhaugen. Jo, det var sannelig ei vakker bygd de var satt til å styre. Og skikkelig godt å ha pausen her oppå haugen, tykte de. Mange hadde ikke vært der før, og var forundra over at det fantes så fin en plass der. Og der kom sannelig ho Hanna Krog med kaffe og nystekte vaffelkaku. De folkevalgte vart rett så godstemte, og støtta gladelig forslaget Olav Krog mer uventa satte fram om at her kunne vel bygdamuseet ligge.

Støren-samlingene

 

Det var 1. desember 1889 at Eilert Støren vart tilsett som kommunelege i Meldal, og året etter kjøpte et gammelt meieri og slo seg til for godt på Nordly. 1890-åra var økonomisk ei dau og slitsom tid, også i Medalen. Det fór oppkjøpere rundt på jakt etter gammelt kunsthandverk og andre handfaste kulturminner, og på auksjonene vart det ofte til at dei slo til seg de beste tinga. Doktor Støren, og helst enda mer frua, datter av distriktslege Hartmann i Orkdalen, hadde våken sans for de kulturskattene som fantes att i Medalen og ville gjøre sitt til at de ble værende i bygda. Thora Støren, “Frua til Meldal” som ho vart kalla, møtte opp på det som var av auksjoner og kjøpte inn til samlingene sine. Det tok til å bli fullt i husa på Nordly, og en dag kom ho heim og fortalte at ho hadde kjøpt ei stuggu til utstillingslokale. Den vart kalla Peisestuggu, og vart etterkvart samlingsplass for ungdom på lørdagskveldene. Her vart det både musikalsk opptreden og “kveldssuttuprat” der doktor Støren underholdt med attfortelling av det som han hadde samla inn av folkeminner og segner fra bygda. Slik vart Peisestuggu på sitt vis etablert som et kultursentrum i Medalen, og den fyltes med verdifulle gjenstander fra bygdamiljøet.

Styret hadde flere mulige alternativer for plassering av museet: Messteigen låg så lagelig til attmed allmannveien til kjerkja, og i Messa var det vatn til både kvern og sagbruk. Så var det Tershaugen, ei flate ovafor Kalstad, med vakkert utsyn oppover bygda og fin, hvit bjørkeskog. Den idylliske og vakre Margretehaugen var og på tale.

Med alle nødvendige vedtak i orden var det endelig tid til å gå laus på det praktiske arbeidet med å flytte Maulånna og Peisstuggu opp på Elgstugguhaugen, og med å ta imot de gavene som flere medalinger hadde venta på å kunne gi til bygdamuseet. For alt i 1937 kom det som gave fra Ida og Torleif Groeggen ei røykstuggu fra Malisetra. 

Dyktige lokale handverkere, Halvor Hove og Erik Ree, tok seg av snekkering og malerarbeid. I 1938 var det nye museet såpass istandsett at det var på tide med offisiell åpning.  

 

 

Olav Krog skildra åpninga kort i notatene sine:

"26. juni vart Museet høgtideleg innvigd. Statsarkivar Anders Todal var da oppover og heldt ein manande tale til medalingane om ikkje å legge opp, men arbeide på kulturelle formål. Han peika da på bygdebok som Medalen enno ikkje hadde. - det blir vel dét og, med tida, vart det svara"

 

Ved Audun Eftedal 

Hele historien kan leses i årbok 50, utgitt av Meldal historielag i 2009

 

Red: Hilde Stina Elshaug