Stortingsarbeidets mangfoldige hverdag
Stortingsarbeidet er så mye. Den ene siden er å delta i behandlingen av løpende saker i komiteen, eller andre saker som er til behandling i gruppen eller det er saker som er til behandling i salen som du er spesielt interessert i. Den andre siden av arbeidet er det å være ombudsmann for innbyggerne. Ofte får du henvendelser fra mennesker som har behov for hjelp til å løse spesielle problemer. Nesten uten unntak svært vanskelig.
Av stortingsrepresentant Arne L Haugen
12.05.2008 - Marit Mjøen
Ikke sjelden kommer folk opp i helt uforståelige problemer og vanskeligheter. Når du er utsatt for noe du opplever som en grov urettferdighet i byråkratiet, eller i rettsapparatet, er henvendelse til en stortingsrepresentant ofte en "siste utvei".
De siste ukene har jeg arbeidet med noen slike saker. Det være seg Statsskogs nærmest uakseptable forskjellsbehandling når det gjelder nivå på bygslingsavgift på hyttetomter i samme hyttefelt. Jeg finner, i likhet med mange andre, at det er helt merkelig at det ikke er i Statsskogs interesse også, at de har en praksiss som oppleves rettferdig også blandt bygslerne. Jeg håper det skal være mulig å påvirke statsforetaket slik at de justerer sin praksiss.
Saker som byråkratiet har feilvurdert som grunnlag for forvaltningsvedtak, men der klagefrister er overskredet, er det forferdelig vanskelig å få gjort noe med. Det er tragisk og trist å oppleve hvordan dette kan ramme mennesker på en utilbørlig måte. Jeg synes det er forferdelig vanskelig å rådgi i slike saker, og en dyktig advokat vil vel ofte være en bedre samtalepartner enn en stortingsrepresentant i slike saker.
Siste uke hadde Kontroll og konstitusjonskomiteen til behandling Riksrevisjonens rapport om Landbruks- og Matdepartementets styring og kontroll med bruken av BU - midler og Verdiskapingsprogrammet for mat. Riksrevisjonen hadde diverse å anføre i forhold til hvordan LMD utførte sine oppgaver i denne saken. Imidlertid i debatten var det hyggelig for meg å trekke fram det forhold at næringsutvikling i randsonen til tradisjonelt landbruk, tiltak rettet mot kvinner og ungdom, hadde de beste bedriftsøkonomiske resultater. Logisk nok også bedre jo kraftigere satsinga er. Dette er viktige funn i revisjonen som jeg håper det blir bygget videre på i utviklinga av disse virkemidlene framover.
Og, så er det pinse.
Vennlig hilsen
Arne L.
