www.meldal.no

Festivalområdet fyltes opp med spente publikummere som gledet seg til kvelden. De fleste ventet nok på Gåte, men det er ingen tvil om at Warduna hadde sine fans.

Nå ble det fullt foran scenen og publikum kjente nok til bandet bedre enn meg og de gledet seg for hver låt. De holdt på til godt over 21.30 og det var nok ingen som beklaget det. Det magiske hadde inntatt skogen, og musikken sto helt i stil. Lydbildet var ganske mektig og jeg er litt forundret over at de yngste ikke brukte hørselvern. Jeg så noen, men det var alt for få.

Eskil Rønningsbakk dukket opp med krana si også på kvelden. Da var han kledd i hvitt som et spøkelse mot nattehimmelen. Arne L.Haugen var på scenen for å ønske Gåte velkommen tilbake til Storås. Han var jo en av dem som trodde på og støttet Sveinung da han dro i gang Storåsfestivalen. Han introduserte Rønnigsbakk samtidig. Av grunner jeg nevnte i forrige artikkel jeg skrev, fikk jeg ikke med meg alle stuntene, men de vistes faktisk bedre med flomlys i mørket. Musikken til Sturla Eide passet godt inn.

Så kom endelig det alle ventet på og jubelen steg. Å si at Gåte leverte er bare forbokstaven. Det var et forrykende show med fakkelaktører og en lysmann som absolutt kunne jobben sin. Kjente og nye låter i skjønn forening, Storås-skogen flott opplyst og stor stemning blant publikum satte nok noen på ideen om gjentagelse neste år. Gåte hører iallfall hjemme i skogen på Storås.

Takk til Meldal kommune og Orkla sparebank pluss alle som har lagt ned et stort arbeid for at Meldalinger m.fl. skulle få denne dagen og kvelden.

Tekst og foto: Aud Inger