www.meldal.no

Med denne etableringen skjøt industribyggingen på Løkken virkelig fart. Christian Thams hadde hatt hånd om gruverettighetene i flere år allerede, men manglet kapital til å starte utbyggingen.

Da han lyktes med å etablere det vi i dag kjenner som Orkla-konsernet, var grunnlaget lagt, og utbyggingen startet. 

I Orkla Grube-Aktiebolags jubileumsbertning heter det:

"Ørkedals Mining Co. hadde i 1904 ikke andre boliger eller administrasjonslokaler på Løkken enn hovedbygningen på Bakken gård og tre bergstuer på noen kvadratmeter. Av privat bebyggelse fantes bare husene på noen få gårder og en del småbruk."

Dette var naturlig nok ikke mye å etablere gruvedrift i industriell målestokk på. Skulle det lykkes, måtte det adskillige arbeidere til, og på Løkken vokste antallet sterkt i årene etter 1904. fra noen få mann i 1904, kom arbeidsstokken i 1907 opp i 342. Tre år senere var antallet nesten fordoblet, da det sto 663 arbeidere og funksjonærer på Bolagets lønningsliste. Å skaffe boliger for alle disse var meget viktig, og derfor omfattet da også den første store byggeperioden på Løkken, fra 1905 til 1909, bygging av boliger for arbeidere og funksjonærer.

I utgangspunktet ble det bestemt at folk skulle bo så nær arbeidsstedet som mulig. Kontoret ble anlagt nede på Løkken, der Orkla's aktiviteter på Løkken fortsatt administreres fra. De som hadde sitt daglige virke her, skulle bo i villaer på østsida av Raubekken. Arbeiderne tjente til livets opphold enten i gruva eller i Vaskeriet. For disse ble det bygd brakker i det området vi i dag kjenner som Brakkan, eller Gamlebyen. standarden var en helt annen enn "bortom bekken". I motsetning til villaer var det her hus med leiligheter for inntil 8 familier.

En særpreget bydel

Men om standarden var en annen, og langt fra det vi i dag kan tenke oss, var livet i Brakkan, og i de tre 40-brakkene kunne det bo mellom 150 og 200 mennesker på det meste.

I denne særpregede bydelen var det liv og røre, kjeftsmell og festligheter, leik og moro, men fremfor alt et enestående samhold. Ingen hadde mye, men hjalp hverandre, og sto sammen når det gjaldt. Under slike forhold fikk Arbeiderbevegelsens idealer grobunn. I dag finnes det knapt noe sted i Norge en så rød "bydel" som det Brakkan var.

Forskjellige hustyper

Behovene som skulle dekkes i den store byggeperioden på Løkken var mange. Noen av arbeiderne hadde med seg familiem, andre kom alene. Derfor ble det bygd forskjellige brakketyper. Noen var det man først og fremst forbinder med brakke - storrom med seng for opptil 12 mann.

To'a

En slik brakke var nr. 2, eller To'a. Tegningen av brakka er datert 15. desember 1906, og er laget på Strandheim Brug på Thamshavn. Brakka er 20,7 meter lang og 5,3 meter bred. Den hadde to rom hver med plass for 12 mann. Her sov de og her spiste de. På den ene langveggen stod seks køyesenger. Midt i rommet stod en vedovn, og på hver side av den sto to langbord. De 12 arbeiderne delte på ca. 40 kvm.

i tillegg hadde brakka vaskerom på ca 14 kvm. Også gangen var av samme størrelse.

Luksus og privatliv var ukjente begreper i brakke nr 2 som senere fikk nr 79. Brakka ble revet i slutten av 60-tallet.

Storbrakkene

Da var det til dels noe annet i andre brakketyper der det var familieleiligheter. Vi har allerede nevnt 40-brakkene. Av denne typen var det seks brakker. Hver hadde åtte leiligheter, fire i hver etasje. Det var to typer leiligheter. Den ene var 28 kvm, og bestod av kjøkken og stue. den andre typen var 42 kvm, og bestod av kjøkken, soverom og stue. På kjøkkenet var det innbygd et lite spiskammer, men i én av de minste leilighetene i andre etasje var spiskammeret erstattet av trappeoppgang til tredje etasje. Alle leilighetene i første og andre etasje hadde direkte utgang fra kjøkkenet ut på en svalgang.

i tredje etasje var det fire ungkarsrom, hver på 14 kvm. I 40-brakkene var forøvrig en del av ungkarsrommene forbeholdt ugifte skeidersker. Her oppe var var det også "klædeskab" som det står på tegningen fra Strindheim Brug. Den er forøvrig datert juli 1904, faktisk før Orkla Grube-Aktiebolag ble etablert.

I tillegg til bekvemmelighetene hadde hver leilighet egen vedbod i uthuset. De fire ungkarene på toppen hadde én på deling. Samtlige som bodde i brakka delte fire utedo.

Apropos ved: Brakkene var ingen luksusboliger, men tross alt praktisk innredet. Samtlige rom i alle leiligheter hadde mulighet for vedovn, bortsett fra stuene i de største leilighetene. Stuene var kanskje beregnet til sommerbruk?

Av denne brakketypen er det i dag bare to igjen, nr 75 og 76, opprinnelig nr 14 og 16. Disse er ombygd ved at svalgangen er kledt igjen, og to og to leiligheter er slått sammen.

Fler-familiebrakker

De aller fleste brakkene bestod imidlertid av tre leiligheter på ett plan. En slik type var nr 55, 56, 61, 64, 66, 69, 72 og 78. Disse brakkene var 34,7 meter lange og 6,6 meter brede. Hver leilighet hadde separat inngang. Først kom man til en lang smal gang. Derfra førte dører inn til kjøkkenet og soverommet. Soverommet hadde tre køysenger, to skap og en ovn.

I gangen er på tegningen fra 1907 to skap og en vask. Det tyder på at disse leilighetene alt fra starten av hadde utslagsvask. Det var ikke tilfelle i Storbrakkene, men så var det mer komplisert å legge inn rør i dem enn de mindre én-etasjes-brakkene.

Hver leilighet i denne brakketypen ga ca 50 kvm til disposisjon for hver familie.

Møbler

Som det går frem av beskrivelsene av de ulike leilighetstypene var plassen knapp. Og det ble ikke bedre av at antall barn per familie var adskillig høyere enn i dag. 8-10 unger i en familie var ikke uvanlig.

Men hverken antall kvadratmeter eller antall familiemedlemmer ga rom for omfattende møblement. Bolaget holdt en del møbler i hver enkelt leilighet. Blant annet var det kjøkkenbenk, kjøkkenbord skap og komfyr i leilighetene. Senger fulgte også med. Komfyren hadde for øvrig ofte vanntank på siden. Var man påpasselig med å fylle på etterhvert, kunne man ha 10 liter vann til enhver tid.

Av Bjørn Tokle

Tegninger og kart: Ola Løseth

Hele saken kan leses i årbok 34, 1993. Meldal Historielag

Red: HSE