www.meldal.no

Torsdag kveld fikk vi høre Julie & Andreas i Meldal kirke i vakkert samspill med CodaVokal. 

Da Julie Rokseth ringte tante Laila Ovesen Syrstad for litt siden, og spurte om de kunne holde konsert i Meldal, var tante Laila snartenkt og koblet dem sammen med koret - det ble knallsuksess og i gledesrus etter en følelsesladet konsert, ble det foreslått å gjenta suksessen. Om det blir realitet, er det bare å gå mann av huset, dette er verd å få med seg…

Kirkerommet var absolutt helt stille, da Julie åpnet konserten med tynne toner fra ytterst forsiktig harpespill. Melodien bygget seg sakte opp og Andreas snek seg nesten umerkelig inn med sin bandoneon, og man kunne ane inspirasjon fra folkemusikk.

Sammen henførte de et svært mottagelig publikum gjennom hele spekteret av følelser fra sorg, dramatikk, til munterhet og glede. Låten har de selv komponert og kalles "Caol Ilah".

Deretter fulgte den dramatiske tangoen "El Cielo en las Manos" (A. Piazzolla), og den lystige tangoen "La Trampera (A. Troilo). 

Opplevelsen av å overvære tangomusikk med harpe og bandoneon i kirkerommet, var helt annerledes enn alt annet, og følelsene i musikken ble formidlet med sterk innlevelse. Andreas sa etter konserten at de som artister, krever mye av sitt publikum, og undertegnede kan skrive under på at det var full klaff med forbindelsen mellom musikere og oss på kirkebenkene. En viss stolthet over at verdensstjernene har sterk tilknytning til Meldal må det være lov å ha.

"…lukk ikke igjen vinduet ditt for den glade morgensola…" Andreas leser en tekst til skjøre toner fra søsterens harpespill.

Julie bruker en gjenstand på strengene, og fremkaller vakre stemningsfulle toner. Lukker man øynene føles det som å befinne seg nær havet og hører lyden av fugler (måker?) i bakgrunnen.

 Beklager at lyden fra zooming på kamera høres på opptakene. 

CodaVokal hadde valgt å fremføre "A Nightingale Sang In Berley Square" og "Jag såg dig" halvveis i konserten. De hadde også fått arrangert to melodier som ble fremført sammen med Julie på harpe og Andreas på bandoneon, noe som viste seg å være en nydelig kombinasjon.

Andreas og Julie gir oss et innblikk i hva konserten handler om. Etterpå fikk publikum anledning til å se nærmere på de eksklusive instrumentene. vi fikk vite at harper har pedaler som gir strengene flere toner å variere i når man tråkker på dem. Klassisk harpe har hele syv pedaler og den mindre "Skotsk folkeharpe" har to. 

"…kjenner at det er godt å komme til røttene"

Spesielt morsomt var det å ha besta som publikum, og gleden var gjensidig, som bildet tydelig viser. 

- Hvordan har det seg at to søsken fra Sula, og Trøndelag har endt opp med et så eksotisk yrke som tangomusikere?

Julie & Andreas forteller:

En liten boks full av magi

Det startet med at Andreas fikk et tilbud fra sin trekkspillærer om å lære seg å spille bandoneon - et svært komplisert instrument for hvor skalaen er spredd hulter til bulter på begge hender, men lyder helt forskjellig, avhengig av om du trekker ut, eller presser sammen "trekkspillet". Til tross for den kompliserte teknikken; Andreas forelsket seg i instrumentet, og fikk dermed tangoen på kjøpet. Bandoneon er nemlig kjent som et argentinsk tango-trekkspill, selv om det er oppfunnet i Tyskland som et transportabelt kirkeorgel. Instrumentet er "en liten boks full av magi", sier Andreas og demonstrerer noe av det særegne ved den.

Eneste i verden

Familien støttet opp om interessen og reiste ofte til Argentina hvor også Julie ble tangofrelst. -Det har vært mange turer til Buenos Aires, ler Julie. -Vi har bodd der et halv år, og prøvd å harmonere harpe og bandoneon. -Jeg har en bachelor i klassisk musikk, og nå er jeg den første, og eneste i verden med mastergrad i "tangoharpe" etter studium i tangomusikk i Rotterdam.

Siden har vi turnert mye i Nederland, Italia og en rekke andre land i Europa. Derfor var det veldig godt å komme hjem til røttene her i Meldal. Vi var spent på om noen ville komme, så det ble en rørende og emosjonell følelse, og spesielt stas med Besta (mormor) blant publikum.  

-Denne konserten betyr mer for oss enn en festival i Argentina, og jeg føler at alt klaffet, sier Andreas.

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug