Denne gjengen nyter tilværelsen på dansefestival

Per Otto Martinsen, Alf Inge Raaket, Ansgar Sæther, Birgit Kimo, Reidar Eriksen, Petra Rimstad, Kari Fossmo, Hilte Arntzen og Ivar Danielsen nyter festivallivet.

Meldal.no tok lørdag en runde for å lodde stemninga ved Storås dansefestival og Storåstreffet.


12.06.2016 - Jan Are Melgård
Kategori: Kultur

Under den strålende formiddagssola og en knallblå himmel, kunne folk slappe av og kose seg etter en livåt fredagskveld, hvor sosial hygge, dansemusikk og god drikke hadde vært hovedingrediensene.

Storås Dansefestival og Storåstreffet videreførte i helga suksessen og veksten arrangementene har opplevd de siste fem årene.

Undertegnede tok først turen bort til grusbanen, hvor 111 lastebileiere hadde parkert for å delta på Storåstreffet.

- Gårsdagen var så artig at jeg ikke kom meg hjem, som jo egentlig var planen. Dette er første gang jeg er på denne festivalen. Neste år kommer jeg garantert tilbake, da med campingvogn, sier Tove Avset, som nøt solværet sammen med en vennegjeng fra Surnadal og Rindal.

Kjetil Sandstad og Stian Winsnes satt også og nøt godværet på lastebilcampen.

- Her møter vi likesinnede og gamle kjente, samtidig som vi får oss flere nye venner. Jeg synes det er flott at så mange har møtt opp. Lastebilfolk har et bra samhold - vi kan ha det gøy sammen, uansett hvor rare vi måtte være, ler Sandstad, som har vært på alle de fem storåstreffene som har blitt arrangert så langt.

- Helt topp festival

- Denne festivalen er helt topp. Det er vel nesten den eneste festen jeg er på i året. Jeg har bare positive ting å si, arrangørene fortjener virkelig skryt for innsatsen de legger ned, sier Lars Wold Ree og før støtte av Leif Anders Wold.

- Når det dessverre gikk som det gjorde med Storåsfestivalen, så er dansefestivalen en verdig arvtaker. Fotballhallen er også en helt super konsertarena. Det er også positivt at det er mulig å trekke inn dit, om det skulle begynne å regne.

Så ble samtalen brått avsluttet, da en rekke med flotte veteranbiler ankom Heggøya, som tidligere annonsert. Først i rekka var Otto Dragseth og hans 1919-modell Chevrolet type 490 – et navn den har fått fordi den kostet 490 daler i sin tid.

-  Jeg kjøpte bilen i 1949 og hadde den i noen år, før Anko overtok den for å ha den som utstillingsbil. Når Anko etter hvert gikk konkurs, kjøpte jeg den tilbake, sier Dragseth.

Og det var Dragseths Chevrolet som raskt ble midtpunktet i veteranbilutstillingen.

- Det er jo en ganske sjelden bil, så det er naturlig at den blir lagt merke til, smiler han.

 Dansebandentusiaster

På den helt nye festivalcampen, som ligger på den samme ekra som hovedcampen til Storåsfestivalen lå på i sin tid (bak hovedtribunen på Heggøya), var stemningen på topp.

- Her var vi det som plommen i egget, stråler en dansebandfrelst gjeng på ni fra Hitra, Agdenes, Rissa og Tingvoll.

- Jeg skulle egentlig høre Contrazt i går, men dit kom jeg meg aldri. Jeg lå vel og sprella et eller annet sted på campen her. Jeg har i alle fall mista brillene mine, de er dypt savnet, humrer Ivar Danielsen.

Ved en annen campingvogn 30 meter lenger inn på campen, satt hitraværingene Elin Jamtøy Halsen, Arne Inge Nøstvik, Astrid Mikalsen og Jon Mikalsen.

- Vi er på flere dansefestivaler hvert år og Storås har blitt en fast tradisjon. Vi har vært her hvert år, det er en fantastisk trivelig festival hvor vi treffer igjen mange gamle kjente. Og så er det bare gode grupper som spiller her, sier Astrid Mikalsen og røper at favorittbandet på festivalen er Bjørns Orkester.

Annonser


Medlemmer