www.meldal.no

Med mye snø i fjellet ble det litt senere enn vanlig, men lørdag kom Laagendølen, som er en hingst etter Bjørkhagens Modi u. Smedsmo Mirakel, til fjells for å tilbringe sommeren i fjellet med en flokk smekre dølahopper.

I disse Covid 19 tider, måtte vi la oss registrere med navn og telefonnummer før vi kunne finne oss en plass med god utsikt til slipp-plassen. Vi ble også anmodet om å holde avstand, og det var ikke noe problem, vi kjente ingen.

Det blir ikke tur hvert år, selv om jeg kunne tenkt meg det. Første turen var som sjåfør for far og en nabo i 1978. Så har vi vært det med mer og mindre jevne mellomrom mange ganger siden. Først med barna og etter hvert har de fleste av barnebarna vært der også. I år regnet vi med at det kom til å bli en varm dag med mye sol og ordnet oss etter det, med mye drikke og solkrem. En av oss avviste solkremen, det vil han bli straffet for i flere dager. Det var en vindtrekk og sol fra klår himmel, så de delene av kroppen jeg ikke dekket til, har fått en god brunfarge.

Veien fra Folldal og opp var som vanlig tørr og støvete, så en kunne se bilkøen på lang avstand. Det er mye folk som tar turen, hyttefolk og hesteinteresserte i tillegg til hesteeierne. Det var til og med noen spillemenn som underholdt oss med folkemusikk.

Det er alltid spennende å se hvordan hingsten legger opp til å vise hoppene at det er han som bestemmer. Noen år har det vært hingster som har brisket seg og ført til stor aktivitet. Andre år har hoppene tatt styringen. I år kunne det se ut som det ble resultatet, hingsten så ikke ut til å bry seg. Men så var det et par egenrådige hopper som prøvde å bryte ut, og da fikk vi se at han satte dem kontant på plass. Sannsynligvis var det så varmt at hestene ikke orket å bevege seg mer enn høyst nødvendig. Etter hvert ble det viktig for dem både å drikke og å avkjøle seg i bekken.

Så fattet hingsten interesse for ei av hoppene, og det ble litt mer action. Hoppa var både avvisende og interessert, men det ble ikke noe paring mens vi var der.

Vi regnet 19 hopper, de fleste av dem med føll, men de var nummerert til 20. Kanskje var det et frafall eller ei som skulle komme senere.

Vi håper hestene og han som skal passe på dem får en fin sommer i fjellet.

Bekken trakk til seg flere enn hestene. Vi fulgte med på to riktig unge damer som plasserte seg helt utpå bekkekanten og vi var spente på om de havnet uti. Men det var bare et par sko som måtte reddes.  Andre unger badet lenge i det som antagelig var forholdsvis kaldt vann, og en del hunder ville også avkjøle seg.

Tekst: Aud Inger

Foto: Eli Anne og Aud Inger