www.meldal.no

Det er etter hvert vanskelig å finne nye vinklinger for å beskrive krigens grusomheter, men like fullt gir alle historiene sin unike fortelling som må formidles. Gjentakelser om hva krig fører med seg er alltid viktig slik at vi aldri glemmer hva krig handler om.

«Ørkedalsspelet – Til Den Det Måtte Angå» er en slik forestilling. Manusforfatter Maja Aspås Teialeret har greid å sy sammen ulike fragmenter av krigens dilemmaer gjennom ulike skjebner. Og alle dilemmaene har hun funnet lokalt her i Orkdalsføret.

Vi følger en jødisk familie og deres dilemma om å leve ut sin tro og risikere livet, eller flykte.

Jødene i Norge har en sentral plass i oppsetningen. Vi møter en jødefamilie på fire – her er mor og datter, Dika (Liv Marit Vinje) og Esther (Tiril Emilie Almo-Stabell).

Og vi møter sabotøren Marius som sliter med å forsvare ødeleggelsene han påfører nazi-regimet, når nazistene svarer med å henrette uskyldige sonoffer.

Kjæresteparet jødiske Sonja (Maja Aspås Teialeret) og sabotøren Marius (Kim Helge Strømmen).

Til og med gruvedirektøren har et dilemma mellom å tjene mest mulig penger eller akseptere gå-sakte-aksjoner blant gruvearbeiderne.

En delikat situasjon oppstår når jødejenta Sonja (Maja Aspås Teialeret) er hyret inn av Ingrid Kiær (Ann-Kristin Skorild) for å underholde når gruvedirektør Thorvald Kiær (Robert Øyum-Jakobsen) får besøk av rikskommisær Joseph Therboven (Torstein Grønningen) på Løkken Verk.

Teialeret lar også publikum få kjenne på meningsløsheten og det groteske i en fangeleir der okkupantene og deres medløpere piner fangene med knallhardt og nedverdigende maktovergrep.

Scenene fra fangeleiren på Grøtte er hjerteskjærende – her med unggutten Jørgen (Emil Sund) som har mange samtaler med Trygve (Geir Johan Nergaard).

Når en forestilling varer i over to timer, er det avgjørende for publikumsopplevelsen at den har en stram regi. Og regissør Jeff Pedersen har gjort en god jobb. Likevel må sies at det kanskje er unødvendig med en pause.

Utendørsteater er takknemlig ettersom skifte av scener er mulig. Med enkle grep tar Pedersen, med kreativ hjelp av scenograf Odd-Marthin Magnussen, oss opp i sabotørhytta høyt oppi Skjenalddalen, sprengning i Klingliene, på direktørkontoret og direktørvillaen på Løkken Verk, i fangeleiren på Grøtte – og selvfølgelig sitter vi ved omformerstasjonen der en av sabotasjehandlingene skjedde.

Scenografien er god og fører publikum til mange plasser – her ser vi både sabotørhytta i Skjenalddalen og en tysk vaktpost.

Sabotasjehandlingene i Orkland ble gjennomført av soldater fra Kompani Linge. En av sprengningene skjedde like ved der publikum sitter – i omformerstasjonen på Bårdshaug.

Maja Aspås Teialeret kaller forestillingen et historisk musikkteater. Sang og musikk gir forestillingen en ekstra dimensjon. Både musikken og framførelsen av sangene glir godt inn i handlingen og bidrar til å fargelegge hele historiene.

Skuespillerne som består av både profesjonelle og amatører, gjør en imponerende innsats. Det er tydelig at manusforfatter har gjort et grundig arbeid med både research og rollebeskrivelser og foretatt en god utvelgelse av skuespillere.

Det er en utfordring å skildre krig og okkupasjon. I dette teaterstykket greier profesjonelle og amatører å formidle alt fra heslig tortur til genuin kjærlighet. Mest alvor, men den vanlige samtalen, humoren og dagliglivet er også med oss. Det gir en troverdig framstilling av en uvanlig tid.

Foto: pressebilder Magnus Skrede

Marit Mjøen

 Red RS