www.meldal.no

Stedet var i år Å samfunnshus og tre korps pluss Edelweiss Brass var på plass med blanke instrumenter og godt spillhumør.
Vertskapet, Løkken Musikkorps tok seg av åpningssekvensen. Det første nummeret var et utdrag fra musicalen Chicago, som var et feiende flott stykke musikk. Dirigent Stian Rødskjær trakterte slagverket for full musikk.
«Viva» kom deretter før «Visa vid vindens ängar» av den svenske visesangeren og komponisten Mats Poulson. Det var både skjørt og mektig.
Til slutt kom «Løkken Musikkorps marsj» som er skrevet for dem av Michael Kuhn.
Orkdal Janitsjar med sin dirigent Arve Blåsmo spilte kjente låter som «Killing me softly» av Charles Fox og Norman Gimbel og «Ebony and Ivory» av Paul McCarney og Stevie Wonder. You tube sier at det er en av de største i historien. De spilte også «Sir Duke « av Stevie Wonder som er en hyllest til Duke Ellington. Så ble det marsj, «Kronprins Olav marsch» av svenske Per Berg. Det spesielle ved den er at den inneholder bruddstykker av «Ja, vi elsker». Til slutt tok de «Tanta til Beate» som en hyllest til Lillebjørn Nilsen. De imponerte med spilleglede og suveren presisjon.
Edelweiss Brass, som har navnet sitt etter en av de mest sjeldne fjellplantene i Europa. De spiller Tyrolermusikk, som egentlig er folkelig musikk fra Tyrol. May Britt Svorkdal Hess, som var kvelden konferansier, saknet jodlingen som hører med. Hun utfordret dem til å jodle neste gang. Musikalsk leder, Gro Løfald, presenterte musikken de spilte og først var det «Auf den neue tiefer», videre valsen «Beim Bertie Walz. Gro Løfald mente at publikum sannsynligvis hadde vært på en gammeldansfest med polka, vals og reinlender (hvorfor hun trodde det, vet ikke jeg), og hun sammenlignet litt med det. Derfor kom det nå en polka «Zeitlos» (tidløs). «Dorffest», som kan bety landsbyfest, var den siste av fengende og fine melodier.
«Blæst’n» tu Rindala fikk avslutte den trivelige ettermiddagsstunda. Først fikk vi et knippe melodier som alle har vært fremført med tekst av Erik Bye. «Hildringstimen», «Vår beste dag», «Skomværvalsen» og «Gå til onkel» mener jeg at det var.
Det var en pause med kaffe, sveler og loddsalg, og før «Blæst’n fikk avslutte, var det trekning.
Dirigent Ole Morten Tørset mente «Blæst’n» hadde gitt uttrykk for at de greide seg uten dirigent, men jeg synes det var greit han var der. Han er en flink forteller, og han er en flink dirigent. Han mente de hadde vært på alle vårsleppa som Løkken Musikkorps hadde arrangert, og det må vel bety at de er glad for å bli invitert.
Det er artig å observere de ivrigste korpsmusikerne. De spiller i flere korps.
Da har vi begynt å glede oss til neste vårslepp.