www.meldal.no

Kristian Mork Stene er hjemme på Oppstuggun i dag. Han er spent. Til vanlig går han i 5. klasse på Meldal barne- og ungdomsskole, men i dag er det lørdag og han hjemme og gruer seg. Han har nemlig tatt en sjanse!

Kristian har meldt seg på noe han ikke helt vet hva er, LysVåken i Løkken Kirke. Han er usikker på hva som står på programmet, men ut fra navnet å dømme regner han med at de får være oppe leeenge! Han gleder seg til dramatisering, for det har han i hvert fall hørt at de skal få være med på. Han lurer veldig på om det kommer mange «montessoriunger» fra Løkken, for de har han hørt skal være både frekke og jålete.

Han har truffet noen av den sorten på en «sagmuggdag» (skogdag i øsende regn) på skolen, sier han, og de sto mest å skula på hverandre. Men alt i alt, han er villig til å ta sjansen, selv om pappa har sagt han bare kan være hjemme når han gruer seg så fælt.

Tida går ekstremt sakte, og ikke er det vær til å være ute i heller. I mellomtida forsøker Kristian å slå hjel dagen med å se på film og spille sjakk. Ikke klarer han å tenke på noe særlig annet enn kirkebesøket heller. Kristian har selv skrevet ned sine tanker om LysVåken i fem setninger:

-Jeg er ganske spent men tror det blir bra.
-Jeg håper det er mange folk jeg kjenner der.
-Og at det er snille folk jeg ikke kjenner der.
-Jeg håper vi skal gjøre masse gøy.
-Håper det ikke blir for masse gudesnakk men jeg gleder meg veldig =)

«Å, jeg håper de ikke har planlagt sånne teite bli-kjent-leker!», utbryter Kristian idet han forlater bilen på Bjørnli. Diakon Magne Krogsgaard tar vel imot inne i kirka. Han har forberedt aktiviteter for å gjøre ungene kjent med kirkerommet og med hverandre. Mørkegjemsel og besøk i kirketårnet, det er passe skummelt det! Eller hva med å skrive bønner på papirfly og sende opp til Vårherre?

I bilen på vei hjem søndag formiddag forteller Kristian som en foss om hva han har vært med på. Det har vært «kjempeartig», maten var god og Magne er bare «den aller beste lederen». De hadde sovet «veldig lite» selv om de hadde fått høre at LysVåken egentlig handla om «å være våken for sine omgivelser og medmennesker, og åpen for Jesus og Gud og sånn». -Ble det mye «gudesnakk», da?

«Det ble det! Men det gikk helt fint det, altså, jeg er ikke så anti heller. Den dramatiseringa var ikke så morsom som jeg hadde tenkt, da» -Hva var det beste du var med på, da? «Tror det må ha vært å spille Pokémon med en av montessoriungene» -Så de var ikke så verst, læll da, de «montessoriungene»?

«Pappa, du må love meg å ikke skrive det fæle jeg sa om dem! De var snille og jeg har allerede blitt venn med tre av dem, og en av dem lærte meg å hacke Pokémon Go! Det er juks, da, men nå kan jeg sitte hjemme i stua og fange Pokémons i New York!» Ja, sånt er det altså man lærer i kirken nå for tiden!

Innsendt av Arnt Stene