www.meldal.no

Oppmøte i Rindal sentrum kl.11, stod det i invitasjonen. Derfra ble vi kjørt oppover Romundstadbygda av vertskapet. Min sjåfør kommer fra Husvær, en liten øy på Helgelandskysten, men etter 45 år i Rindal var hun godt kjent med hvem som bodde hvor, litt historie og hun kjente alle små og store fjelltopper vi kunne se.

På turen oppover, så vi ingen topper. Skodda lå tjukk langt nedover liene, men innen vi kom til parkeringen i Helgetunmarka, begynte den å trekke seg tilbake. Etter en spasertur på 700 m, kom vi fram til et flott anlegg ved Langvatnet. Det var en solid gapahuk som var satt opp som et turmål. Senere er det satt opp et sanitæranlegg, arkitekt-tegnet må vite, bålplass og en stor lavvo som kan hus ganske mange. Den er det ITrollheimen som har satt opp. I dag var det tatt hensyn til Covid19, men de arrangerer mange forskjellige selskap.

Gøran Bolme, som sammen med Åse Børset (ikke med idag), driver ITrollheimen, ønsket oss velkommen til anlegget før vi tok plass inne i lavvoen. Det var reinskinn å sitte på og lysekrona var sammensatt av reinshorn. Hvis noen var bekymret for potensen, var det mulig å få et reinshorn å spise også!

Vi ble servert Trollgryte av Britt Grete Moen, med flatbrød og tyttebær til, og da kunne vi kose oss og prate med hverandre om store og små ting (jeg tror ikke jeg hørte noen nevne verken politikk eller valg i dag). Gryta var det mersmak på, og heldigvis var det påfyll.

Helene M. Nergård, leder i Rindal pensjonistlag, ønsket oss velkommen og fortalte om søknaden til Stiftelsen Dam som ga en uttelling på over 220 000 kroner som skal brukes for å gi bedre helse gjennom aktivitet, deltagelse og mestring. Snart er det 200 personer som har nytt godt av dette tiltaket. 

Rindal pensjonistlag har hyret inn Britt Grete Moen i Furkunnjmat og ITrollheimen til å ta seg av det praktiske med mat og underholdning.

Vel forsynt med gryte gikk vi ned til gapahuken for kaffe og "bakels" med trollkrem. 

Så var det Gøran Bolme som tok over og vi fikk et innblikk i Øvre Surnadal potetsetterforening, Sandgrendingans liv, kjærlighetslivet til Dagros og Bamsemann (okse) uti Bøfjorden og problemet med skavanken kronisk nasedråppå.  Alt servert på saftig dialekt og både prosa og sang. Hvis det stemmer at en god latter forlenger livet, har vi som var uti Helgetunmarka i dag, forlenget vårt med mange år.

Men alt har en ende, og vi måtte litt motstrebende så smått ta på hjemvei. Det er ikke ofte vi opplever en så innholdsrik og givende tirsdag. 

Tusen takk til Rindal pensjonistlag.