Løkken Bussrute

 

Under oppbyggingen av det moderne Løkken-samfunnet ble det lagt stor vekt på at alle ansatte i Orkla Grube-Aktiebolag kunne bo så nær arbeidsplassen som mulig.


11.11.2017 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie

Derfor ble Brakkan bygd like ved Vaskeriet og Fearnley sjakt i årene 1908 - 1910. Derfor ble også funksjonærboligene bygd nede i dalen, like ved kontoret. På samme måte ble Bjørnli Haveby anlagt da arbeidene med nye gruveanleggene i Fagerlia var ferdig i 1916.

Likevel var det slik at en del arbeidere av ulike årsaker ikke bodde verken i Brakkan, eller i Bjørnli. Disse bodde spredt rundt i kommunen, og var enten ukependlere, eller de brukte sykkelen, eller beina for å komme seg til og fra arbeidsstedet.

IMG 7398

 

Petter Hegle var mannen som skulle komme til å gjøre arbeidsveien adskillig enklere. Han hadde allerede i 1933 kjøpt inn en lastebil som han drev godskjøring mellom Trondheim og Løkken Verk med. Han hadde én stor kunde. Løkken Kooperative Selskap. I tillegg til godskjøringen ble lastebilen også brukt en del til turkjøring. Ved å montere benker på lasteplanet og trekke en presenning over, ble det plass til ca 25 personer. Med lastebilen ble det kjørt søndagsutflukter for lag og foreninger sommers tid. Skoleturer på lasteplanet var det også mange av.

 

IMG 7402 

Arbeidsruter

I februar 1939 etablerte han Løkken Bussrute og startet arbeidsruter fra Skjøtskift og Midtskogen med to busser. Den ene var en nyinnkjøpt 32-seters Volvo bygd av brødrene Viggaklev på Viggja. Den andre var en 27-seter 1936-modell som Petter Hegle kjøpte to-tre år tidligere for å drive turbilkjøring. Denne bussen hadde såkalt solskinnstak - et tak av presenning som kunne foldes framover i godvær.

Arbeidsrutene ble straks en suksess. De fleste som bodde langs vegene der bussrutene startet, benyttet seg av muligheten til å sove litt lenger, og lot sykkel være sykkel.

Men ikke alle syntes like godt om denne nymotens greia. Det fortelles blant annet om en gammel-kar som svor på at han hadde gått til arbeid i alle år, og det skulle han fortsette med, og han var ikke nådig i sin karakteristikk av latmarken som ikke orket å ta seg fram til arbeid på egen hånd. Gubben gikk den første vinteren, våren og sommeren. Men henimot jul i 1939, da høststormene og snøbygene var et faktum, stod han plutselig i vegkanten og ventet på Petter Hegle en morgen han også. Da han kom på bussen måtte han innrømme: -Nei, dåkk har rætt kara. de’ e likar å sett på me’n Hegle, ja.

 

Rutene utvides

Etter krigen kjøpte Petter Hegle inn nye busser, trafikken økte og rutetilbudet ble sterkt utvidet. I 1947 ble ruta utvidet til å omfatte Storås, Meldal og Å. Dermed kunne arbeidsfolket gå på bussen rett ved stuedøra, og arbeidere som bodde i Meldal, eller på Å slapp å sykle til Midtskogen for å ta bussen. Sommers tid var det også kjørt daglige badeturer til Frilsjøen. Og i helgene gikk det turer til Resdalen. De var svært populære.

 

Eget verksted

4567Da Petter Hegle startet bussruten bodde han og Agnes i Romundstadgrenda, men året etter flyttet de inn i nytt hus nord for sentrum. I sokkelen på nyhuset ble det bygd garasje for to busser, og etter få år ble det bygd verksted. Ved verkstedet var det også bensinstasjon.

For å få mer garasjeplass ble det det i 1958 sprengt ut en garasje i fjellet mellom boligen og verkstedet. Her var det plass for seks busser.

I sitt siste hele driftsår fraktet Løkken Bussrute 313.000 passasjerer, derav 132.000 skolebarn. Dette gir ca 850 passasjerer hver dag i gjennomsnitt.

-Det var ofte vanskelig å få frihelg, forteller Ola Reklev. -Det var spørsmål om turer med skoleklasser og fotballag både hit og dit, og det var svært mange som skulle på tur.



Av Bjørn Tokle

Hele historien kan leses i årbok 36, utgitt av Meldal historielag i 1995

 

Red: Hilde Stina Elshaug

 


Kommentarer blir sjekket av redaksjonen før de offentliggjøres

Skriv kommentar

Kommentarer

Ingen har skrevet en kommentar ennå.

RSS-feed for kommentarer på denne siden | RSS-feed for alle kommentarer

Annonser