Bekken ble borte under Thamshavnbanen
Det er heftige forhold der Drugli Maskin jobber akkurat nå. Firmaet bruker en av sine mest erfarne karer i det spesielle oppdraget.
I ei djup, bratt renne mellom Thamshavnbanen og fylkesvei 700 henger Anders Hegvold og gravemaskina. Tre meter framover stuper berget nesten rett ned på fylkesveien.
21.05.2021 - Anne Mari Svinsaas
Kategori: Næringsliv
Da det for ei tid tilbake ble oppdaget at "bekken" gjennom den bratte Kleva-dalen forsvant mellom jernbanesporet og fylkesveien, gikk alarmen. Bekken var borte i flerfoldige meter og kom ut på alle kanter helt nederst ved kulverten under fylkesvei 700. Her måtte grunnen undersøkes, for en vet aldri hvor mye masse vatnet kan grave ut.
- Redd? Nei, da kunne jeg ikke hatt denne jobben, smiler an avslappet Anders Hegvold.
"Bekk-leting"
Det er der Anders Hegvold og Drugli Maskin er nå - de er på bekk-leting. Dag etter dag henger Anders Hegvold i gravmaskina si i den stupbratte lia, stein for stein flytter han masse fra den djupe renna og opp på kantene. Ett sted må han da finne bekken?
- Ja, jeg finner den nok til slutt. Men foreløpig har jeg ikke sett snurten av den. Bekken går kvit og flomstor oppom jernbanesporet, men nedafor, på vei under sporet, blir den rett og slett borte. Den har altså tatt seg nye løp som vi ikke har funnet ennå, forteller Anders Hegvold.
Ingen enkel adkomst ...
Jobben hans startet med å transportere gravemaskina langs sporet i noen hundre meter; det går nemlig ingen vei dit han arbeider nå. Han kunne ikke "beltekjøre" maskina på de faste svillene, så han hadde med seg løse sviller som han flyttet framover etter hvert som maskina tok seg fram.
- Ja, det var ganske spesiell adkomst, ler han. - Så er det jo også sånn at materialer som skal brukes den dagen vi finner bekken, må transporteres hit med tog. Slik får toget også lufta seg før sesongen, sier en munter gravemaskinsjåfør.
På kartet ser du hvor bekken går gjennom den bratte Kleva-dalen. Den gikk i rør under jernbanen, men det gjør det altså ikke lenger.
Selve banelegemet mangler noen meter der den digre renna, cirka sju meter djup nå, går gjennom fyllinga og videre nedover berget. Ennå gjenstår graving i én, kanskje to høydemeter. Til slutt må maskina gi seg fordi berget altså stuper omtrent rett ned. - Jeg håper og tror at vi finner bekken før vi kommer så langt, sier en rolig gravemaskinkjører Hegvold og kliver ned i grøfta og inn i maskina igjen. Snart løfter grabben igjen store lass med stein og jord opp på kanten mange meter lenger opp.
