www.meldal.no

Temaet for kvelden var utvandringa til Amerika, og mange av visene/sangene hadde tilknytning til det. Åse Jødal var konferansier og sammen med Edvin Storslett på gitar, spilte hun torader til allsangen. Sangheftene var litt spesielle. Side nr. 1 er bakerst og den siden som sist er lagt til, er foran. Ganske logisk egentlig!

Ble litt skeptisk da jeg kom inn på tunet til bygdemuseet fra nordsida. Det var helt mørkt. Men jeg var sikker på at det hadde stått Sølbergslånna, og på søndre enden av lånna var det lys. Mange hadde funnet veien dit før meg og en del kom etterpå, så til sammen fylte vi nesten rommet.

Vi sang oss gjennom mange kjente og mindre kjente sanger før John Anders Moe fikk ordet for å fortelle om utvandringen til Amerika. Det startet litt forsiktig, men tok seg opp etter som historiene om mulighetene «over there» begynte å komme. Og her hjemme var det for lite dyrkbar jord og få muligheter til å finne arbeid for å livberge seg selv og en familie.

Men alt var ikke bare gull og grønne skoger på den andre siden av atlanteren heller. Noen var heldige og fant kjente som kunne hjelpe dem i gang. Det var en stor fordel. For mange var hjemlengselen et stort problem og førte til at de dro tilbake.

John Anders tok for seg en familie hvor han finner seg selv på samme slektstreet. De var mange som slo seg med på samme sted og hjalp hverandre. Etter en stund bygde de Meldal kirke og holdt på sin norske bakgrunn lenge. John Anders hadde forsamlingen i sin hule hånd, og han må gjerne få slippe til og fortelle mer senere.

Det ble også tid til kaffepause og loddsalg før vi avsluttet med flere sanger. Absolutt et arrangement som passer i Vinterlarmuka.