www.meldal.no

Ute er det no mest svart-kvitt, syns jeg. Litt lite farge der ute gjør nok noe med mitt skjøre (hæ?) sinn. Kanskje tar jeg mangelen på farger litt for mye inn over meg. Kan sjå slik ut, for etter en ”hvilestund” ved dataskjermens verden, vart disse bildene til.
Om det er frustrasjon over all snøen som enno ligg høøøgt over blomsterbedet her oppe i fjellregionen Bjørnli, eller det er lengselen etter å kunne tegne fint med blyant vet jeg ikke. Tror kanskje ikke jeg skal gå nærmere inn i den materien, i dag…
La oss heller gi oss hen til disse flotte svart-kvit bildene mens vi venter med lengsel i hjerte og sinn på at pinseliljene skal finne fram gjennom den hardpakka takras-snøen…ugh..

 

Dette er det opprinnelige offeret. Riktig så stilig er den der den står så spenstig imot lyset.
Men tru du den fikk stå i fred?  Nå nei...

 

 Med noen raske penselstrøk....(jau, jau..) fikk den et helt anna uttrykk.
 Sa kunstmaleren fra Havebyen... i mangelen på vårblomster.

 

Også denne fikk seg noen endringer, litt omgjort kun for sjåarane...
Og for undertegnedes forlystelse, sjølsagt.

 

Snart henger denne på veggen hjemme.
Så fornøyd var jeg med dagens tegning!
Og tegna er'n, bare sjå på blyantstreka....                             ..vel, vel...

 

Forblanka.. (?..nytt ord..) tulipan i svart-kvitt.
Enkelt og vakkert.

 

Helt krystallisert.
Ja hvem kunne vel ikke tenke seg det...

                  Svart-kvit hilsen fra Wenche  -  best med farger...