Johan Syrstad fikk H.M. Kongens fortjenstemedalje på søndag

03.10.2010 - Aud Inger Kalseth
Hemmeligholdelsen i forbindelse med en slik medalje er en utfordring. Færrest mulig skal ha kjennskap til at søknad er avsendt. Er resultatet positivt, skal hemmeligholdelsen vare til medaljen er overrakt. Etter noe tankearbeid falt valget på diakoniens dag som kunne være en naturlig arena for både Johan Syrstad og Fylkesmannen. Kåre Gjønnes tok utfordringen med å bekle en dobbeltrolle som både kåsør og Fylkesmann, og dermed var alt klart.
At Johan Syrstad fortjente å få medaljen, er det enighet om. Han har en CV som fyller flere A4-sider og er i en alder av 86 år fremdeles i full aktivitet med Menighetsblad og Årboka til Historielaget. I tillegg er han en trimmer av rang.
Når et lite barn blir født, er det mange tanker om hvordan framtida vil arte seg, og muligens var det ingen selvfølge at livet hans Johan skulle utvikle seg slik det gjorde. Han vart fødd på Systom og de fleste reknet nok med at han ville bli gardbruker. Det ble han også, men i tillegg har han utrettet så uendelig mye mer.
Han gikk på folkehøgskole, økonomisk gymnas og landbruksskole. Han var bonde i nær 40 år og banksjef i Meldal sparebank i 8 år.
Han har sittet 5 perioder i kommunestyret (fra 1955 til 1975) og vært medlem av formannskapet i 3 av dem. Fra 1963 møtte han som varamann på Stortinget og møtte fast fra 1968. Så var han valgt stortingsrepresentant for SP fra 1971 – 1985.
I tillegg har han innehatt en mengde offentlige verv og tillitsverv i organisasjoner. Det blir for mye oppramsing hvis jeg skal nevne alt, men det er bare å gå inn på www.stortinget.no/representanter og se på arkiv.
Bl.a. har han vært medlem i Meldal Menighetsråd fra 1954 til 1973 og fra 1985 – 1988, derav leder i nesten 8 år. Han synes det bli for lettvint når folk sitter bare en kort periode i et verv.
Han satt som leder av styret for Meldal samfunnshus i 10 år og vært aktiv i mange landbruksorganisasjoner.
Johan Syrstad skriver beretninger i forbindelse med jubileer, og vi kjenner vel alle siste bindet i slektsoga for Meldal som blir flittig brukt i de fleste hjem.
For oss som har den glede å treffe han i embeds medfør, så er det nok hans kunnskaper og gode hukommelse som gjør mest inntrykk. Han følger godt med og kan noe om det meste. Det var egentlig litt av en bragd å greie å overraske han med medaljen uten at han ante uråd. Han er også flink til å støtte og oppmuntre dem han har rundt seg.
Nå kan han glede seg til en tur til Slottet for å takke for den medaljen han absolutt har fortjent.
Tekst; Aud Inger
Foto; Eli Anne
Kåre Gjønnes og Johan Syrstad