www.meldal.no

LØKKEN PENSJONISTFORENING

Andre del av programmet var besøk av tidligere Bjørnlibøgg, Per Birger Sagør. Han ville snakke om oppvekstmiljø og barndomsvenner i Bjørnli. Han skulle også spille til underholdning og dans. Vår egen Gunnar Bonsaksen var også på plass for å spille til allsang.

Etter at Pensjonistforeningas leder, Mildrid Nesheim hadde ønska velkommen, ble det litt oppvarming med et par allsanger før LHL og Skjærli slapp til med sitt budskap.

Stikkord for LHL sin virksomhet er ”ET BEDRE LIV”. Organisasjonen har ca 250 lokallag i Norge, og har drevet/driver både sykehus og rehabliliterings-sentre. LHL starta med Sanatorium for pasienter med tuberkulose. Det vi her i distriktet kjenner best til, er Ringvål på Heimdal, som ble starta før 2. verdenskrig, og fortsatte virksomheten etter krigen og utover 50-tallet.

Dagens virksomhet for LHL består av tilbud om hjelp til pasienter med ”hjerte-diagnoser”. Vi kjenner til Røros, som ble drevet av LHL, men som nå driftes av UNICARE .

LHL starta for 4-5 år siden ”Feiring-klinikken” på Gardermoen, som var et anerkjent sykehus med meget gode resultater. Helsedepartementet ville legge ned dette sykehuset, og for kort siden tok offentlig helsevesen over. LHL var også involvert i ”Glittre-klinikken”, som tok i mot pasienter med lungeproblemer.

LHL starta på 70-tallet ”Hjertebroen til England”, og mange norske pasienter fikk reise til England for å få hjerteoperasjon. Tilbudet ble til slutt veldig dyrt for LHL, og ble avviklet.

Skjærli holdt ei meget interessant orientering om denne store organisasjonen, og tilhørerne fikk stille spørsmål. Det er mye kunnskap og opplysninger å hente ”på nettet” om LHL. En del av finansieringa av LHL er medlemsavgift (ja, det er en medlemsorganisasjon), men både statstilskudd og gaver  er med å holde økonomien oppe.

Leder Mildrid takka John Esten for den meget fyldige orienteringa, og ba Gunnar Bonsaksen lede oss videre i kveldens program med ”Nordlandsnetter” og ”Nidelven”!

Pausefyll før kveldens programdel to, var pizza og mineralvann fra MIX-kiosken, telegrafkake og kaffe.

Per Birger Sagør er sterkt knytta til sitt barndoms paradis i Bjørnli og på Løkken. Han forbinder miljøet i Bjørnli med et sterkt samhold, en solidaritet mellom barn, unge og voksne. Han kalte det et ”proletariat-miljø”. Alle var en del av miljøet. Det var mange forskjellige interesser og talenter, og mye oppfinnsomhet i leiken. De lærte av hverandre, inspirerte hverandre, og laget sine egne arenaer: det kunne være hopp-bakken, skøyteisen, bading/svømming i nærliggende tjern.

Det fineste var at alle hadde samme ”status”. Ingen hadde det vi kaller god råd, men noen hadde det litt dårligere enn andre. Per Birger ramset opp alle kameratene han hadde i Bjørnli på den tida, noen av dem satt i salen denne kvelden, for eksempel Jan Erik Mjøen, Olav Huseby og Asle Bjørgen. Alderen på Per Birger sine kamerater fra barndommen er i dag fra rundt 70 til over 80.

Da Per Birger starta på videregående, flytta han fra Løkken. Han bodde blant annet i Trondheim, og endte til slutt opp i Surnadal. Der ble han sentral i musikkmiljøet, og starta musikk-undervisning for unger og ungdommer. Det var kulturskole før kulturskolenes tid! Han starta også dansebandet ”TelStar”, som var ett av de mest populære band i det ”sørlige” Trøndelag på den tida.

Da Per Birger hadde fortalt oss litt om bakgrunnen sin, var det på tide at vi fikk høre hans musikalske ferdigheter. Han serverte gamle svisker fra flere sjangre, og publikum satt bare og koste seg, og nikka gjenkjennende til musikken.

”What a wonderfuld world” som nesten alle forbinder med Louis Armstrong, ”When your smiling”, “Beautiful Dreamer” kom som perler på ei snor. Også norske slagere slo godt an, som ”Høstgule blader”, ”De nære ting” og ”En liten pike i lave sko”. Dette er et lite utvalg av all den fine musikken vi fikk høre. Etter som vi var så nære Thamshavnbanen og Løkken stasjon, syntes Per Birger det passa godt med ”Chattanooga Choo Choo” som låt veldig fint!

Per Birger har nå sitt eget "enmannsorkester", han har kjøpt seg et ”spæll” som støtter han i pianospillet (piano er hans egentlige instrument), og han kan legge inn forskjellige instrumenter i tillegg. Vi får høre mer snart, for han kommer igjen på julebordet i Pensjonistforeninga for å spille til dans!

Til slutt på møtet var det trekning på åresalget som hadde foregått i pausen, og som vanlig var det opphoping av gevinster på noen bord, men til slutt hadde vel alle borda fått minst en gevinst!

Asveig Steen Løkken Pensjonisforening

Red:RS