www.meldal.no

Takken går til alle de som har vært store nok til å komme med positive tilbakemeldinger på mine bilder og historier!
Og mange har det etter hvert blitt. Jeg er nesegrus ydmyk og takker ærefullt for alle de flotte kommentarene, gledelige hilsningene og oppmuntrende godordene, fra så mange jeg ikke engang kjenner. Folk har klappet meg på skulderen på butikken, andre sendt epost og takket for god oppmuntring i kjedelige dager. Jeg har fått kommentarer fra mennesker jeg ikke trodde var interessert engang. For er det ikke godt, dere, når et menneske man aldri har snakket med før, ser deg ærlig inn i øynene og sier "så flink du er". Sjelden blir jeg stum, men i slike sammenhenger blir orda sittende fast bak drøvel'n. Kanskje er jeg ikke bortskjemt med slikt utomhuses.. Hvem er vel det. Så håper jeg inderlig jeg lærer av det sjøl, å kunne klappe noen på skuldra og si det samme - "så flink du er". Godt for mottakeren, godt for avsenderen. Hundrevis av godord har det jammen meg blitt, og kun en eneste måteholden tviler.. Det gikk guste fort i glemmeboka, og der bli'n!! Ingen kan gjøre alle til lags, har jeg hørt.. (minnj de er utrule nere på..). 
Å glede ett menneske er stort. Slik føler jeg det når noen har hatt en fin stund med å drømme seg langt vekk inn i en yndig rose, nyte en flott solnedgang eller forsvinne inn i en latterlig historie. Håper det hjalp litt i en ellers kanskje trist og grå hverdag. Det var ihvertfall meningen....
Og det er godt å dele godene med andre, med dere. For hvorfor skal jeg sitte alene å kose meg med hyperrosa roser, høstrøde løv, hemningsløse tulipaner og flotte dager på fjellet? Nei, sannelig, slikt vil jeg mer enn gjerne dele med dere alle, skulle bare mangle!! Og med slike gode ord som kommer meg tilgode vil jeg gjerne fortsette å glede andre.
Takk også til en tålmodig Kallj, han Vidar, som har måttet dele meg med kamerat Canon i over ett år no. Men han ser nok hvor viktig mitt vennskap med kameraten er og lar oss to gå på fototurer sammen! En sjelden rose han også, helt uten torner!!
Takk til Magne som satte igang hele nettgreia, lærte bort tekniske finesser og la ut mine røverhistorier og utallige bilder på dengang meldalsnett fra første stund.
Takk til mine nærmeste venner og familie som gleder seg på mine vegne og sier det, det er godt det!!
Takk til meldal.no som lar meg drive på som jeg vil øverst i høyre hjørne.
Takk til Trollheimsporten som bedriver kjærkommen opplysning om dette hjørnet over grensa!
Og takk til tålmodige fotomotiv...

Her er flere slike tålmodige flottingser....

 En bunke tulipaner med noen ekstra "penselstrøk"... Jeg får ikke nok, får du..?
 (PS - kanskje du skal kjøp noen slike til Kalljn..?)

 

 Rogn i høstsol er av det aller fineste mine øyne ser. Det gnistrer av løvets intensitet og styrke,
 før de faller til jorden og takker for seg.

 

 Slike himmelfarger er jeg avhengig av for å leve!
 Energien sniker seg inn i alle krinkelkroker av min lett forfallende kropp(hva er det du sier sa du??)
 og lager litt oppdrift igjen..

 

 Denne kaller jeg "ollja-tuli'n". Høres kanskje indisk ut, men oversatt fra rindalsk til riks blir det sånn cirka -
 "Ull-tulipanen"... Ser ut som en strikka tulipan, godt tova i kraftig grønnsåpvask.

 

 Glass-rosen! 
 Bare vakker, egentlig. Den er til alle dere som takk for fantastiske oppmuntringer, det varmer!

          Takknemlig hilsen fra Wenche   -  stum av alle godord....