www.meldal.no

En behørig telefon til svigermor er en selvfølge. En sterk dame med en stødig kallj, 5 unger, gard og i perioder et lass med onnafolk. Mistet sin mor i tidlig barneår, men ingen syting av den grunn. DET kaller jeg et skikkelig kvinnfolk. Vi som ikler oss den tittelen i dag bør bøye oss ydmykt i støvet, der vi svinser rundt i moteklær og trykker på alskens knapper for å forkorte husmor”byrdene”.

Jeg ble aldri mor. Jeg har ingen mor. En rolig dag her hjemme. For det finnes ikke Stemordager. Like greit, for jeg syns jeg blir satt pris på 365 dager i året (366 i år)! (Og egentlig liker jeg ikke ordet stemor. Jeg er ikke istedenfor mor, jeg kommer bare i tillegg til mor. Tilleggsmor…? Nei, jeg heter Wenche, Fru Rennan…)

Mor hadde bursdag rundt samme helg som morsdagen. Nok en sterk kvinne med et pågangsmot fra en anna verden. Hvis jeg noen gang kan bli halvparten så flink og sterk som Gerda, ja da er jeg litt av ei dame! Moteklær var et ukjent begrep, knapper var på klær. Byrder – ingen byrder når man fikk skjøtte sitt hjem og sine barn! Takk for det!
Mor er altså ikke blant oss lenger, dessverre. Min aller, aller beste venninne, medsammensvorne, rettleder, beskytter og humørspreder fikk ikke være med lenger. Men jeg fikk heldigvis 40 herlig år sammen med henne, og fikk pleie henne hver dag de siste månedene.  Hun holdt meg i handa da hun forlot oss alle en varm sommerkveld for 1 ½ år siden.
Men tro ikke hun er ute av våre liv av den grunn. Å nei, hun er høyst til stede hver eneste dag. Det aller meste av det jeg gjør kommer jo fra Mor. Hvem ellers?? Matlaging, husstell, skrivelyst, humor og en utrettelig higen etter det gode liv. Det å gi opp var overhode ikke et tema, det lærte jeg tidlig. Takk igjen!
For når motgangen er som verst, da dukker Gerda opp i tankene som et adrenalin-kick. Her skal blikket rettes framover, ryggen skal være rak og man skal være den man er! Takk for meget nevenyttig lærdom!
Ja, du fikk sannelig prøvd deg du mor. Ikke all verden å rutte med, spydige tunger og evig kamp mot kroppens luner. Likevel klarte du å stråle og glede oss andre uten tegn på hverken sykdom eller motgang! Jeg er stum av beundring. Takk for det vi fikk, vi sjåast…

Du får ingen statue
Av bronse på fot
For ditt flittige liv
Og gode vesen

Men inni mitt hjerte
Der finnes du alltid
Som en rose av gull
I en evig vår.

 

 

 

  En rose til Mor  -  den evige blomst....

                 No har jeg æret Mor og Svigermor, så får dere gjøre som dere vil.
 
                                      Ydmyk hilsen fra Wenche..