Sykler året rundt på allslags føre

 

Sykling er god medisin for den spreke 87-åringen

 


15.09.2020 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Bli kjent med..., Helse

Even Kjøsen bor på Kølmoen. Annen hver dag, hele året, hiver han seg på sykkelen og tråkker i vei over brua, gjennom sentrum og sørover inn Ressveien. Vindforholdene avgjør om turen går rett frem et par kilometer, eller om han svinger inn til høyre før kirka. Dette er en flott turvei, og Kjøsen møter mange turgåere, både med og uten hund, joggere, foreldre med barnevogn og så videre. Den siste tiden har det også vært hester å se på elvepromenaden som er landbruksvei for Prestegården.  

 

B3C9467A 6360 4247 B982 56E68E029376 1 201 a

 

 

"Så barnestjerner”! 

Selv om sykling er god medisin både for den mentale og fysiske helsen, kan man komme ut for farer. Det hendte i oktober for fire år siden, at Kjøsen var ute og syklet langs landeveien ved Kløvstein i 14-tida på dagen.

-Været var godt, så jeg kjørte på skikkelig, og oppdaget ikke isen på asfalten før det plutselig sa pang. Jeg slo bakhodet i asfalten, og mens jeg "så barnestjerner" krøp jeg på kne for å få tak i lua på veien. Da jeg så på gradestokken var det 10 varmegrader - tro det, eller ei! Etter det fikk jeg påbud av døtrene å bruke sykkelhjelm. Nå har han også vintersykkel med piggdekk.

 

Even Kjøsen har fire døtre. Ei arbeider i banken, ei bor i Hølonda, ei på Byåsen i Trondheim og ei bor i Tønsberg. 

Alle fire døtrene drev langrenn da de bodde hjemme, og Kjøsen forteller at han var aktivt med på å trene alle fire i 17 år. -Det gikk med noen timer til dugnad, og vi var flere som hadde mye arbeid med lysløypa i mange år.

Selv har han ikke drevet aktiv idrett, men gikk en del på skøyter tidligere. Så har han drevet med baneskyting i Meldal skytterlag i mange år, -jeg er litt for gammel til det nå, kjenner jeg sier han og ler.

 

 

0611D0A9 37F2 4E59 966E 30FDFC27C0E5

 

 

-Jeg startet med sykling etter at jeg tråkka over og ødela kneet på en tur i Resdalen for 4-5 år siden. Fruen var med, så jeg fikk låne stavene hennes til å komme ned til bilen. Da fikk jeg tips om å sykle som er skånsom trening. Kona er ikke lenger lett å få med på trimtur, da hun er dårlig til bens og avhengig av rullator, -hun har knekt både armer og ben på begge sider, så det er en stund siden hun har syklet.  

 

 

C776509A C0FB 4C04 A836 81EBF76FA778 1 201 a

Even Kjøsen ønsker seg tursti langs elva på andre siden - det hadde vært noe!

 

 

Det er flott å sykle på grusvei uten trafikk, og Even Kjøsen ønsker at det blir laget en smalere tursti på andre siden av elva også, det hadde ikke trengt å koste så mye, men hadde nok gitt god helsegevinst for lokalbefolkningen.

 

 

971E2DC7 6794 4026 87C6 9435D8C7E434

Even Kjøsen går ikke av sykkelen i motbakker. Han tar vanligvis ikke pause underveis på den cirka syv kilometer lange sykkelturen heller, men gjør et unntak for å prate. 

 

87-åringen har mange minner fra alle årene han har bodd på Kølmoen, og vi frittet ut noen historier mens vi satt på benken ved løa.

 

Forsvant i snøras

-En ettermiddag var vi tre guttunger som gikk på ski på Systadbakkan og rente "fotrenn", det vil si renne med bare sko på. Vi holdt på en stund da jeg var på tur opp igjen og så skavlen løsne. Jeg prøvde å løp unna, men hele skavlen løsna, så jeg tok tak i et tre og la meg på magen. Det dundra, så ble det mørkt.

-Jeg klarte ikke å holde meg fast, glapp taket, og var sikkert borte noen sekunder. Da jeg kom til meg selv, sto jeg på kne og blødde litegrann, men det fantes ikke ett snøfnugg på meg. All snøen var nedenfor. Da jeg gikk opp for å se etter de to andre, så jeg bare tre par ski og da skjønte jeg…

Jeg løp hjem og fortalte at jeg trodde kameratene var døde. Det samlet seg mye folk på kort tid, og jeg og en kamerat fant en fot som stakk opp av snøen, så hørte vi pusting. Gutten sto opp-ned i snøen og var helt gråblå da noen fikk gravd han frem. Den andre var helt borte i snøen, men ble funnet liggende på magen i snøen. Han kom til seg selv med én gang. 

De fortalte etterpå at de seilte nedover på et snøflak som delte seg. Jeg nærmer meg ikke sånne hengeskavler etter dette.

 

Tyskeren Hans Smith 

Under krigen hadde jeg med med en tysker og fisket med line i Orkla

Tyskeren Hans Smith jobba ved et skredderverksted ved Orkla omtrent ved utløpet fra Sya kommer. Han var ikke nasist, men var beordra i krigen. De fikk hard straff om de ikke fulgte ordre. Han som eide fabrikken måtte ansette Smith, som var skredder, det var tyskerne som bestemte og han jobbet for tyskerne. Jeg vet ikke hvordan det gikk med han senere.

 

 

BEB368B8 B3E8 4591 8018 B70BD0616D92

 

 

Som ung mann startet Kjøsen med snekring. -Jeg begynte i 1950 og lærte litt etterhvert i de 10 årene jeg holdt på. Så begynte jeg hos forskalingsfirmaet Fundament i byen, men det varte ikke lenge, og jeg fikk tilbud om å bli med på tømmerhugging i Selbu. Det var skikkelig kararbeid. Vi hadde ei motorsag og måtte barke etter at treet var tatt ned. Det kunne være tungt hvis det spekte (frøs til is).

-Jeg ble ferdig med det, og kom fra Selbu på vårparten. Det var kommet mye snø, og det var om å gjøre å få seg arbeid. Så fikk jeg arbeid hos Magne Solem på Storås.

 

-En dag spurte Johanna Skjerve på posthuset:

-Skal du ikke søke på feierstilling, han Knut vil ikke ha den lenger?

-Så gjorde det, og fikk stillinga i kommunen i 1962. Det hold jeg på med i 10 år. Etterhvert ble det flere arbeidsoppgaver som maling og annet. Kommunen var min siste arbeidsgiver hvor jeg slutta i 1990. 

 

-Nå holder jeg på med å kløyve bjørkeved. Etter jeg ble pensjonist har jeg holdt på med litt oppussing - har blant annet vært med på å pusse opp Å-Stuggu for noen år siden.

 

E5451770 84C1 4469 952F BF0CA3DC3DA6

 

Kjøsen forteller at han er halvt nordlending og liker seg godt nordafor. Moren er fra Lofoten. Der har han vært mye. -Jeg har vært to ganger på tur oppi Finnmark, blant annet  på Grense Jakobselv, så har et barnebarn på Nyrud nå. 

 

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug

Annonser


Medlemmer