( 19.12.2006) Kledd for anledningen

 


Det var en totalt uvitende Arne L. Haugen som ankom Storåsfestivalens 2. dag. Ordfører Ingrid Skarstein hadde ringt Arne, og fortalt at hun hadde bedt inn ordførerne rundt om for en omvisning på Storåsfestivalen.


14.11.2016 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Arkiv

. ”Kanskje det er litt artig for deg å være med på runden og treffe gamle kollegaer”, hadde Ingrid lokket. Dette syntes Arne hørtes trivelig ut, og har vel aldri vært den som er tyngst å be til sosiale samlinger. Da han ankom området i dongeribukse og T-skjorte, syntes han det var litt rart at de besøkende var så formelt antrukket. Fylkesordfører Kåre Gjønnes var rett og slett stilig der han sto i blådress med slips som kunne være en begivenhet verdig. Alle må da få kle seg som de vil, tenkte Arne, æ e no bærre med på lasset læll. En gedigen floskur gjorde omvisningen noe amputert, men festivalgrunder Sveinung Sundli ledet eliten fra Storås Trevare, over området og til samfunnshuset hvor det ble en nærmere orientering om festivalen. Når tordenværet og lynglimtene var på sitt værste, ytret fru Klara en smule bekymring for hundene som var alene hjemme i slikt rabalder. Arne foreslo da at de kunne dra hjem, han mislikte at kona vantrivdes. Hun kjente nemlig ærendet og valgte å bli. Klara hadde blitt fortalt hva som skulle skje 2 dager i forveien, så hun ville ikke at begivenheten skulle spoleres av bekymringer. Hun hadde imidlertid førsøkt å få Arne til å skifte den svette, falmede T-skjorta mot ei ren og pen skjorte, men Arne syntes han var riktig antrukket i festivalsammenheng. Fra samfunnshuset gikk turen til Sagascenen, hvor et band var i oppvarming. Sveinung entret scenen og foretok et talkshow i to-spann med konferansier Nils Heldal. Arne begynte å forstå at noe skulle foregå, og ble sikker i sin sak da Erling Hove ankom med flg. bemerkning. ”Her va det mykkjy storfælk.” Arne trodde pensjonisten skulle få en påskjønnelse for sin anerkjennelse av Storåsfestivalen. Han forsto ennå ikke helt hvorfor han ble tilbudt å låne jakke av Klæbuordfører Ivar Skei, så han takket høflig nei også til det klesskiftet. Overraskelsesmomentet hadde vært vellykket, og forundringen stor da Gjønnes opplyste i mikrofonen at gårdbruker Arne L. Haugen skulle tildeles kongens fortjenstemedalje i gull for sin innsats gjennom tidene. En rørt Arne var litt stivere enn vanlig da fylkesordføreren leste begrunnelsen for prisutdelingen, mens en stadig større hærskare av unge fans ropte Arne, Arne i taktfast tone. Gammelordføreren forteller om et uvirkelig øyeblikk, han følte både stolthet, ydmykhet og takknemlighet for utmerkelsen. Prisen henger veldig høyt, og det er ikke vanlig å gi en slik pris til en som er i aktivt arbeid. At han har vært ordfører siden 1980, er bare en av årsakene til utmerkelsen. Han har vært aktiv i en rekke andre verv, som også var tatt med i begrunnelsen. Det ble nevnt nestleder i Skogrådet fra 1972, leder i Sør-Trøndelags reiselivsråd, formann i skolestyret fra 1976 m.m. Dette hadde gått i glemmeboka for Arnes del, men han husket å ha vært korpssjef i Meldal Røde Korps hjelpekorps, han har alltid trivdes godt i selskap med ungdommen. Tiden som ordfører bød på store utfordringer, spesielt på sene 80-tallet da Storås Sag&Høvleri havnet i skifteretten (86). Gruva ble nedlagt i 1987 og Simonsen Elektro ble avviklet i 1990. Han kan ikke huske at det var noen ferie på 80-tallet, og innrømmer at utilstrekkeligheta var vanskelig å takle. Meldal var en utsatt kommune, og han tror at det nok er mange meldalinger som var skuffet over ordførerens innsats på den tiden. Feilvurderinger ble tatt, og Arne L. innrømmer ydmykt at mange saker nok kunne vært løst annerledes. At Arne har oppnådd anerkjennelse for sitt arbeid er uansett et faktum.

Annonser


Medlemmer