www.meldal.no

Men har han lagt musikken og saksofonen på hylla?

Vi inviterte oss selv for å ta en prat med Jan Erik om hans musikerliv og ble hjertelig mottatt med en deilig lunsj i det trivelig hjemmet han deler med kona Synnøve. Ingen av dem liker så veldig mye fokus på seg selv, men når det blir snakk om musikk glir samtalen lett.

Korps og band:

Unge Mjøen startet i Løkken Guttemusikkorps allerede som 12 åring og spilte da på klarinett, noe han fortsatte med da han gikk over til Løkken Musikkorps som 16 åring. Det gikk ikke lang tid før han på egenhånd investerte i en altsaksofon, men da det  omsider ble det kjøpt inn en ny tenorsaksofon i "voksenkorpset" ble det ikke lenge til Jan Erik fikk ta over denne og senere også kjøpte. Dette instrumentet er det samme som han spiller på den dag i dag.

Det ble liksom ikke nok med korps for å dekke interessen for musikk etterhvert, og lysten på noe mere ble bare sterkere. Mamma Margit var ikke videre begeistret da guttungen ble med den mye eldre Sivert Brustad for å spille til dans på Storås.              I etterkant kan nok Jan Erik skjønne at moren var litt skeptisk. Spillejobben gikk forøvrig bra, og det ble fort opptil flere orkester/band og en periode spilte han faktiske i tre forskjellige samtidig. Arne Ree`s Orkester,  Blue Lads og Golden Star.

Militæret:

Da Jan Erik  gjennomførte sin militærtjeneste i Hønefoss var det heller ikke snakk om å kutte ut spillinga og det ble både militærkorps, -orkester, og korpset hjemme når han var på "perm". Man kan jo da lure på om han noen gang har hatt pause fra korps?        - Nei, jeg har ikke det kan Jan Erik fortelle.   

Familie:

Etterhvert kom tiden for å stifte familie og Jan Erik giftet seg med sin Synnøve som 23  åring og de fikk guttene Kjetil og Terje med bare ett år og 14. dagers mellomrom. De to fikk musikken bokstavelig talt "inn med morsmelka" og begge begynte i Løkken Juniorkorps, Kjetil på kornett og Terje på klarinett. Begge guttene var ivrige fotballspillere i tillegg, en interesse som var på nippet til å sette en stopper for korpslivet da de syntes det ble vanskelig å rekke begge deler. Den gangen var det vanlig at man gikk opp til Festiviteten i Bjørnli på øving. Pappa Mjøen ville ikke vite noe av at de sluttet og satte seg i sving å fikk organisert kjøring sammen med noen andre fedre for å få timeplanen til å gå opp. Hele 7 gutter som hadde tenkt å vie seg bare til fotballen fortsatte i korpset på grunn av dette initiativet fra Jan Erik. 

Og musikkinteressen har holdt seg og i tillegg til at begge guttene fortsatt spiller har det blitt tre barnebarn hvorav to av dem har vært innom korps. Begge på klarinett, mens yngstejenta spiller piano. Når "gjengen" samles blir det den dag i dag familieorkester hos Mjøen.

Verv og andre roller:

I tillegg til å være aktiv musiker har det opp gjennom årene også blitt en del andre roller i korpslivet. Jan Erik har vært instruktør for Løkken juniorkorpset og Meldal skolekorps i en årrekke, ofte med elevene hjemme hos seg selv på øving, dirigent for Løkken Musikkorps en periode, styreformann i både "voksenkorps" og "juniorkorps" i flere perioder og han hadde hovedansvaret da det ble arrangert juniorstevne her på Løkken. Innimellom ble det så mye jobb at det ikke ble tid til øving for egen del. 

Mye busskjøring har det også blitt for begge korpsene og Jan Erik husker spesielt en episode i forbindelse med at han kjørte juniorene til Tønsberg på stevne og dirigenten plutselig måtte reise hjem på grunn av en ulykke i familien. De unge musikantene ble jo fortvilet og lurte naturligvis på hvordan det nå skulle gå med spillinga. Da tok bussjåføren affære og stilte opp som dirigent, til stor begeistring hos deltagerne fra Løkken.

Synnøve:

-Og hvordan det har det vært å være gift med en så opptatt mann, har du noen gang følt deg som "Korpsenke"?  - Nei, sånn har jeg aldri følt det sier Synnøve uten betenkningstid. Selv om jeg aldri har vært med å spilt selv så har jeg følt at jeg har vært en del av miljøet, og har bestandig følt meg velkommen og fått mange gode venner. Jeg har bidratt der jeg har trengtes, som fanevakt, kaffekoker, vaffel- og svelesteker, pynting av bord og ellers der det har vært behov for meg og så er jeg veldig glad i å høre musikk da. Jeg har vært med på både konsertene og de fleste stevnene hvor Jan Erik og guttene har deltatt i disse årene. Synnøve forteller også om hvor stolt hun var på 1. og 17. mai da far og sønner gikk ut sammen  i sine flotte uniformer for å spille å marsjere i toget. 

Om Jan Erik:

-En lagspiller, han er ikke den som skal fremheve seg selv og så er han utrolig musikalsk sies det blant korpsvenner. Han er en jovial og meget snill kar med stor humoristisk sans og masse artige kommentarer som vil bli husket, men han var heller ikke redd for å "si fra" om det trengtes. Det siste greide Jan Erik uten at noen ble fornærmet eller såret, han var jo nesten som en "far" for oss og vi savner han alle sammen. De forteller også at det var veldig "rart" da de hadde konserten "Musikk i bilder" i høst og Jan Erik for første gang ikke var med. Men vi regner med at han fortsatt vil dukke opp på noen av våre arrangementer og håper at han tar seg tid til å stikke innom på besøk under øvelsene en gang i blant. Synnøve vil de også berømme for sin oppofrende innsats for korpset. Det var aldri nei fra den kanten når hun ble spurt om å hjelpe til med noe og hennes flotte oppdekking av julebord eller pynting i andre anledninger høster masse skryt. Som fanevakt stilte hun også opp titt og ofte, da alltid i sin flotte Meldalsbunad.

Hva nå?

Da er vi tilbake til det store spørsmålet, har han lagt saksofonen og musikken "på hylla" tro?

- Nei absolutt ikke kommer det resolutt fra Jan Erik. Jeg prøver å øve litt hver dag og kommer fremdeles til å spille sammen med Arne Ree og resten av "gutta" samt hvis noen andre vil ha meg med på et eller annet. Og når familien samles blir det garantert musikk å høre i hjemmet på Løkken eller i Trondheim hvor begge guttene har bosatt seg.

- Du får kanskje tid til å kjede deg litt nå som du har slutta i korpset da?                         - Haha, nei det tror jeg ikke ler Jan Erik, som har mye annet enn musikk å holde på med. Pensjonistforeninga, Bergmannsforum, Rotary, hytte i Resdalen, noen utenlandsturer i tillegg til at de har masse venner som de ofte ber hjem til seg (da blir det alltid mye sang og musikk)  skal nok fylle opp mye av tiden. Og kanskje det viktigste av alt, de reiser fast inn til byen en dag i uken (så sant de ikke er bortreist) og lager middag sammen med hele familien. Men, jeg kommer nok til å savne musikkøvelsene og kameratskapet i korpset på mandagene sier Jan Erik.  

Heder og ære:

Det har blitt gjort stas på Jan Erik med både konsert, jubeleumskake og diplom etter både 50- og 60 år i korps og man kan jo lure på hvordan det er mulig å greie en sånn bragd.

- Å spille i korps har gitt meg enormt mye glede sammen med gode venner, det gode miljøet og fellesskapet har sammen med musikken vært drivkraften for å holde det gående i så mange år svarer jubilanten med et stort smil.     

Det ble i alt 65 år i korps på den nå 77 år gamle musikeren.

Vi gratulerer.

 Bilder: Rita Smedplass og Anne Mari Svinsaas (arkiv)

Red: RS