www.meldal.no

-Jesus - jeg føler at han har vært med meg fra begynnelsen.

-Jeg fikk en fødselsskade da jeg ble født tre måneder for tidlig og ikke fikk oksygen på åtte minutter ved fødsel på Orkdal sykehus i 1970.

Jeg fikk diagnosen CP (Cerebral Parese) og skoliose som fører til skjev rygg. 

Etterpå har jeg forstått at Jesus må ha vært med meg.

Monica Jørgensen forteller:

- Det var ingen kristne i min familie, så vi ungene hadde ingen kristelig oppvekst.

Vi hadde en gammeltante Mary som var med i Frelsesarméen, så jeg var jo bønnebarn. Vi hadde også en bestemor som ba for oss selv om hun aldri sa noe om det. Jeg merka, etter at jeg selv ble kristen, at hun ba for meg.

Presten Thor Aas og prestefrua Anlaug Aas har nok sådd inn noen korn da jeg gikk på søndagsskole hos dem og fikk gullfisker.

-Da jeg var 16 år fikk jeg moped.

Da kjørte vi tre venninner til vekkelsesmøte på Bønnefjellet på Nerskogen. Det syntes jeg var kjempeartig. Det var sangen og musikken som fenget mest. Senere var vi der og hørte på Åge Samuelsen.

I ungdommen var jeg mye sammen med reisende folk. For dem var det helt naturlig å dra på vekkelsesmøter og ha husmøter hjemme, noe som skjedde veldig ofte. Det var ei trivelig tid.

-En gang for 15 år siden, var min daværende mann Nils og jeg på vekkelsesmøte på Orkanger.

Da var det ei dame fra Kenya som ba oss komme frem. Jeg husker ikke mer før jeg lå på gulvet. Det var en så herlig opplevelse at jeg ikke hadde lyst til å stå opp derfra - som å ligge på bomull - så var det en sånn kjærlighet rundt meg. Da jeg reiste meg opp, føltes det som om jeg var på en snurr og flira veldig mye.

Jeg og Nils hadde jo ingen tanker på forhånd om at noe slikt kunne skje da vi gikk dit. 

-Jeg ble frelst for 13 år siden. Jeg leste frelsesbønnen, men merket ingenting, selv om jeg ønsket å bli frelst.

Nils ville ikke bli frelst, han hadde vært det før. Jeg ble veldig lei meg for at han ikke ville lese frelsesbønn med meg, og la meg på sofaen og sovnet. Da jeg våknet satt han og så et tv-program om fisker. Jeg var fremdeles lei meg og sa at han i det minste kunne slå på “Visjon Norge”, og det gjorde han. Der var det en ung mann som snakket “direkte” til han og beskrev hans livssituasjon. Han ble frelst der og da.

-For sju år siden var det en stemme som sa til meg: “Nå må du gå å døpe deg!”

Det var så sterkt at jeg kontaktet hun som hadde lest frelsesbønn med meg. Hun ble med meg til “Vannspeilet” på Orkanger, og der døpte jeg meg. Ingenting skjedde da heller, selv om jeg ønsket å bli frelst. Fortsatt var det musikken og sangen om Jesus som fenget mest.

-En dag var jeg på Meldal Treningssenter med tre venninner. Jeg holdt på å trene meg opp etter en bilulykke der jeg knekte begge anklene.

-Jeg hadde gått med pinner og skruer i anklene i sju år, og endelig fått fjernet disse, etter flere operasjoner og betennelser.

Jeg kom hjem, kokte kaffe og te som jeg pleier, og satte meg foran pc for å spille.

Da var det en ukjent mann som skrev på “Messenger”: “Hvordan går det?”

Jeg spurte hvem han var og så på Facebookprofilen hans at han var evangelist. Da skrev jeg til han at jeg hadde vondt i føttene.

Deretter kjente jeg en sånn kraft som kom, og det var som om himmelen åpnet seg ved at jeg kjente en sånn inderlig kjærlighet som jeg aldri har kjent før. I det øyeblikket kjente jeg at alle smerter forlot kroppen - både fysiske og psykiske. I tillegg til de skadde beina, hadde jeg sterke fobier som hadde vært der hele livet, og blitt forsterket under svangerskap. Disse er borte nå. 

-I denne opplevelsen fikk jeg se meg selv i Himmelen: Jesus satt ved et lite tjern, og jeg selv var så sprek og turnet omkring. Der var klipper som jeg stupte fra i grønt vann og jeg svømte i grotter. Jeg fikk se en forsmak av Himmelen. Der fins det ingen smerte, eller lidelse, der er det bare glede og kjærlighet.

-Etter den opplevelsen begynte jeg å ta kristendommen mer på alvor og leste Bibelen. Dette på grunn av at jeg ble så forelsket i Jesus. Det er absolutt det beste som har hendt meg!

-Å ha Jesus i hjertet er det herligste som finnes - det finnes bare én vei til Himmelen og det er gjennom Jesus. Han gir meg kraft og styrke og kjærlighet uansett hvor elendig jeg føler meg og når jeg ikke klarer å holde meg på "den smale sti". Derfor står jeg opp hver dag og er glad.

Jeg føler at livet mitt er så bra med Jesus, han er min kjærlighet. Skulle jeg finne en ny mann å dele livet med, så måtte han være åpen for Jesus. 

-Før bilulykken var jeg sprek og løp ofte på Grefstadfjellet.

Som barn og ungdom var jeg med på turn med Jorunn Ree i mange år. Jeg var med på skitrening på Å, svømming og håndball. Så var det aerobic noen år. Vi var en aktiv gjeng i Bergslia. Selv om jeg var skadet og svak i høyre arm og en høyrefot som slengte litt hit og dit, hadde jeg foreldre som var flinke til å sparke meg i gang - det er jeg glad for.

-Etter bilulykken hvor jeg knekte begge ankler, ble jeg sittende passiv og la på meg kraftig. Dette gikk ut over ryggen som allerede var skjev - den ble enda skjevere - 10 ganger verre. Jeg ødela også høyre arm som ble lam da jeg snublet hjemme. Jeg fikk beskjed fra legene om at den kom til å være lam for alltid, men den ble helbredet som ved et mirakel til legenes forundring. Jeg tok en stund ganske mye smertestillende medisiner.

Nå har jeg kuttet ut mesteparten av medisinen. Jeg holder jeg på å trene meg opp i basseng én gang for uka og to ganger hos Orkanger fysioterapi og osteopati.

I 30 år røykte jeg cirka 60 sigaretter for uka. Dette slutta jeg med ved Guds hjelp for to år siden.

Monica sier at hun ikke tilhører noe trossamfunn, men heller over mot pinsemenigheten. -Jeg har ikke lest hele Bibelen, men har en app på telefon hvor jeg leser ”dagens bibelord”. 

-Min oppgave som kristen er å spre det glade budskap om at veien til evig liv går via Jesus.

-Det handler om å ikke gi opp - det er håp for alle, sier Monica med et stort smil. 

Monica Jørgensen på Bergmannskroa hvor hun fortalte åpenhjertig litt av sin historie tirsdag formiddag.

Monica Jørgensen vokste opp i Bergslia i Meldal med mor og far, og har to søsken. Hun gikk på Grefstad barneskole, og ungdomsskole på Løkken Verk. Etterpå gikk hun på Gauldal videregående skole på Støren. 

-Jeg har jobbet som kremmer i alle år, forteller hun.

-Jeg har mange interesser og drar gjerne på auksjoner, loppemarked, bingo, forestillinger og mye annet. -Jeg er et ja-menneske, men burde nok bli flinkere til å si nei. 

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug