www.meldal.no

Alene på høtta er gøittj. Og spennende.... Man vet jo aldri hvem som kan luske rundt i lynget utafor høttdøra....gulp. Ofte lusker "Talle" og "Emil" rundt høttveggen. Talle er høttharrinj og Emil er det lokale ekornet i høttfeltet. Fredag til lørdag lusket nok begge rundt meg, sammen med mine tobente høttnaboer. Dette var min andre overnatting alene. Første gang låg jeg sammen med kjøttkniven, hammer og lommelykt i nabosenga! Denne gang var jeg adskillig tøffere, kun bevæpna med lypsyl og vannflaske...

Jeg har alltid trivdes alene. Har vært mye alene. Godt for tankene, godt for kroppen. Dette høttdøgnet før Kalljn kom dagen etter, vart brukt slik jeg ofte gjør når jeg er alene hjemme, lesing, skriving, foto, lesing, stirring ut i lufta, tenker, tenker, tenker, lesing.... kjedelig? Tja, har det no' å si for andre når dette gleder meg?
Ser man seg godt rundt så er man ikke særlig alene. Det summer og kvitrer og flyges og krypes og summes igjen, over alt! Er man litt interessert i det livet rundt seg blir ikke tida lang. Man har underholdning så det holder! Bortsett fra at man må slå litt rundt seg for å unngå noen stikk, så syntes jeg livet alene på fjellet var temmelig travelt og sosialt.
Sjekk sjøl..

 

Denna kjekkingen fløy etter meg ei stund. Jeg liker heldigvis slike typer.
Men idet jeg skulle sette linsa godt nedpå'n, ja da fikk han visst nok og stakk (av!)...

 

Midt i lesinga fikk jeg småfint besøk!
En snerten liten åme ville gjerne sjekke sine leseferdigheter.
Små krabater - store bokstaver....
Som dere ser så hadde jeg 
det meste av nødvendigheter innen rekkevidde..

 

Denne dotten såg litt alene ut den også, heldigvis....
Utpå kvelden fikk den besøk av noen mørke slektninger lengre øst...
i god avstand fra meg! Puh...

 

 

Det var flere "Stemødre" på fjellet denne helga.....
De også kledde sterke, friske farger...

 

 

Noen er tynnere enn andre.
Denne skalken av en måne brilljerte på himmelen så godt den kunne.
Og da var det bare å finne fram natthuva og hoppe i loppekassen.
Denne gang uten kniv og hammer...

Alenehilsen fra Wenche   -   aldri ensom....