www.meldal.no

Fruen var 21, medpassasjer Liv Grete Løset, no gift Stenberg fra Rindal var 23. Vi pakka og dro. Mor stod nok temmelig målløs på trappa og vinka farvel og trodde helt sikkert at ho aldri ville få sjå sin eneste datter igjen, noensinne. Liv Grete sin mor var forhåpentligvis noe mer oppstemt… Vi ble kjørt til Gardermoen av en bror, i en slags full fart... Deretter tok vi mjølkeruta til Honolulu. Oslo, London, New York, overnatting i Los Angeles og til slutt, endelig Hawaii. 45 timer på farten. Slitne, sultne, redde og totalt uforberedt på hva som venta oss. Jeg hadde aldri reist så langt før, ikke Liv Grete heller. Men i New York endte vi opp med å geleide en dame på flyplassen til rett utgangen til Sveits.. JFK er ganske stor i forhold til Rindal sentrum…

Varmen, folket, maten, været, stranda, hotellet… inntrykkene var som knyttneveslag og vi såg nok ut som to gnomer de første dagene. Vi var døgnville og Liv Grete ble sendt ut for å kjøpe frokost halv seks(!) om morgenen den første dagen, da hadde vi vært våkne lenge… og var sultne. Jetlag kaller de det no. Forvirra ungdom kalla vi det da…
Stranda og sola var overveldende annerledes i forhold til norsk natur og klima. Vi nyta dagene i meget laaaange drag, svømte og boltra oss som to meget yndige delfiner. Det var hai-advarsel et par dager. Det var den dagen jeg, etter å ha dorma i sola en stund, såg opp og fikk sjå Liv Grete som en lite prikk utpå ”fjorden”, lett padlende oppå luftmadrassen sin!!! Perfekt haimat!!! Jeg trodde jeg fikk fnatt – jeg fikk fnatt og Liv Grete fikk kjeft. Ho lo. Like greit.
En ettermiddag jeg tok en liten lett lur etter all solbadingen, kom Liv Grete inn fra en liten handletur. Rett inn på badet bar det og det var en underlig romstering der inne. Til slutt kom ho ut, iført fullt kostyme som hula-hula danser fra Hawaii! Jeg trodde og tror nesten ikke ennå mine egne grønne øyne! Ho såg ut som en ekte vare fra de dype regnskoger og ho dansa like greit rundt i rommet og storkosa seg ! Bedre reisefølge kan man knapt ønske seg. Aldri sur, alltid blid og grei og danser rundt bare for meg! Det hører med til historien at undertegnede fikk låne staffasjen… så helt grei ut…

Vi ble brune, veeeeldig brune. Jeg begynte med høy solfaktor og det tok litt på tida syntes jeg… derfor gikk jeg til anskaffelse av sololje, faktor 2! JADA – brent sa du!! AU AU AU Det var såååå forferdelig vondt noen netter. Liv Grete hadde også tendensen, men lo godt av ho med den rødest ryggen. Men må’n, så må’n… ugh… Brun ble jeg jo til slutt, begg to forresten. Og man skulle tro jeg lærte av det, men nei, det har hendt igjen og igjen og igjen…
Vi tok turen til andre siden av Oahu, øya der Honolulu ligger. Et senter som presenterer kulturen på de mange øyene i Stillehavet, Polynesisk kultursenter. Flott opplevelse fra morgen til kveld, med et avslutningsshow vi sent glemmer. Gratis mat, vi åt! Opplevelsene var mange, inntrykkene likeså.

Hjemturen ble nesten like lang som dit-tur’n, og glade var vi og våre foreldre da vi endelig satte bena på norsk jord igjen i midten av juni 1988. Vi vart henta av Far på G-moen og etter nye 45 timer var vi ør i haue, brun i trynet og med enormt lange setninger om livet på andre sida av jordkloden. Puh, stakkars Far på tur oppover dalanj…

Takk for en herlig tur Liv Grete. En kjempeopplevelse sammen med deg jeg aldri glemmer. Vi skulle jo egentlig ha tatt turen igjen i år for å feire, fordi det er 20 år siden. Men gode familier og god tilhørighet her hjemme gjør det nok best å vente litt til. Skal vi si om 20 år til kanskje…?

Etter samtykke med Liv Grete får dere alle ta del i turen, nyt bildene, vi nøt turen!
Husk bare at bildene er skannet og er 20 år og har nesten blitt utslitt (dem å....)..

 

Honolulu var og sikkert er et sydhavsparadis.

 

 

Solnedganger og gode fotomotiv var dengang som no ettertrakta.
Fakklene såg vi overalt på strandpromenaden.

 

 

Liv Grete, havet og mine grønne tånegler.
Fra en tid hvor jeg var anti-tånegle-lakker og provoserte med grønne!
Den tid er forbi, no brukes alle farger..
Men tøft bilde vart det, står i stil med Liv Grete's brusboks!
Og uti der, bak Liv Grete, der svømte det hai...ugh..

 

 

Her - vart vi fortalt - stod Elvis Presley og spilte inn sangen "Love med tender".
(ælsk me me tenner...). Blue Hawaii kunne ha passa bedre..
Men vi inntok stedet og sang...ikke!
Ved polynesisk kultursenter.

 

Skikkelig vannshow med fengende rytmer og hoftevrikk i proffklassen!
Liv Grete vart faktisk med opp på scena i et anna show og dansa.
Modig dame! Herlig dame!

 

Fra Paradis parken like oppom Honolulu.
Regntung, fuktig og klamt. Men en mengde flotte dyr og planter å sjå.
Her er Liv Grete og Fruen sammen med andre langbente og rosakledte skapninger!

 

Ja... må'n, så må'n...
Jeg fikk låne klesdrakten som Liv Grete kjøpte.
Hula hula og huff å da.
Men brun.... det var ho..
say no more, say no more.

 

 

Waikiki og Diamond Head i bakgrunnen.
En flott strand, en flott by, en flott tur.
JEG VIL TILBAKE!!

Aloha fra Wenche - sydhavsFruen...