Amerikabesøk på Liahaugen
Det er mange som har et forhold til Liahaugen og det gjelder også et følge med amerikanere fra Montana og Texas som i mai tok turen til Norge og Bjørnli. Utflytta Løkkenbøgg Torkjel Rendal var med som sjåfør og guide, sammen med søsteren Eva Hilstad.
05.06.2024 - Aud Inger Kalseth
Torkjel og Eva sin oldemor het Maren Fagerli. Hun bodde på Liahaugen sammen med sin ektemann Tore Sivertsen Moshaug. De kjøpte dette rommet i 1899 for kr. 950,-. Året etter Torkjel og Eva sin farmor Anna ble født i 1905, dør Tore, og Maren ble enke. Hun solgte Liahaugen til A/S Meldalsskogen (verket) i 1914, men fikk borett der til hun døde i 1950 – åra.
Foreldrene til Maren het Lornts og Marit. De bodde på Fagerlimoen, en gård som lå der Torvet i Bjørnli nå ligger. Gården ble revet da Bjørnli ble bygd. Her vokste Maren og søsknene opp – totalt 11 i tallet. Det er bare Maren og 5 søstre som er nevnt i bygdeboka. De hadde også brødre, en av dem het John, og han utvandret til Amerika ca. 1910. Det er etterkommere av John som nå besøkte Liahaugen og Fagerlia / Bjørnli.
På Liahaugen denne maidagen ventet nåværende eiere Ingar Emil Lillemo og foreldrene Erik og Kari Elin. Erik kjøpte Liahaugen i 2018. Ingar Emil tok over garden i 2019 og står nå som eier. Ingar har pusset opp låvebrua og gulvet i andre etasje i fjøset. Det er også skiftet utvendig kledning på fjøset og satt inn nye vinduer. Først måtte det jekkes opp, løftes til siden og avstives. Med seg har de hatt med fagmann Erlend Sommervold fra Soknedal, og Bygningsvernsenteret på Melhus, ved daglig leder Kristine Kaasa Moe. Her har de fått veldig god hjelp underveis.
Ingar kan si med sikkerhet at hadde han ikke hatt med foreldrene på laget, hadde han kanskje gitt opp allerede. Det er en evig papirmølle for å få pusset opp slike gamle bygg og papirmøllen er det mor Kari Elin som tar seg av. Det må søkes penger og skrives rapporter. Snekkeren Erlend har sagt det er en takknemlig jobb å være på Liahaugen, for det stopper alltid noen og vil prate. En av de mer brukte turstiene på Løkken går forbi, og mange har et nært forhold til Liahaugen.
Kari Elin og Erik ordnet med kokt kaffe og stekte vafler til besøket noe som ble veldig godt mottatt! Praten gikk lett på tvers av språkbarrierer, og underveis ble det noen tanker om hvordan livet har vært for dem som har levd sitt liv her i disse husa.
Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før Liahaugen blir som det en gang var, men jammen er det godt å vite at noen tar ansvar og ordner opp i kulturarven vår.
