www.meldal.no

Olav S. Kvaale, som er Daglig leder på Simpro og Odd E. Frengstad som er min kontaktperson hos Simpro er begge veldig godt oppdatert både på kommunalpolitikk og næringsliv i bygda, og da går samtalene veldig lett i lunsjen om det som foregår i dagens Meldal, og så blir det også tid til å mimre litt bakover til den tiden jeg selv vokste opp på Storås.

Det var i denne sammenheng at Olav S. Kvaale spurte meg om jeg kunne tenke meg å fortelle min historie som utflytta Meldaling, og jeg tenkte hvorfor ikke – jeg er jo selv interessert i både å få høre og lese om ”gamle kjente” fra Meldal.

Hvem er jeg så?
Jeg heter Atle Storås, er født i 1956, og er sønnen til Adele og Anders Storås.
Jeg er gift med Margit, som kommer fra Ål i Hallingdal, og vi har to kjekke gutter:
Ørjan, 20 år og student på NTNU i Trondheim
Fredrik, 18 år og går 2. året på allmennfag på St. Olav vg. skole i Stavanger.
Jeg er i dag daglig leder og medeier i selskapet Dovre Sertifisering AS i Stavanger, som driver med sertifisering av bedrifters kvalitetsstyringssystemer og miljøstyringssystemer.

Den nye generasjonen med røtter fra Storås og Meldal. Ørjan og Fredrik

Å vokse opp som guttunge på Storås på 60 tallet var en bekymringsløs tid, med mye tid til fisking, fotballsparking og ski aktiviteter om vinteren. Og så ble jo nesten alle guttene som vokste opp på Storås på den tiden gode snekkere, for det var bygging av nye hytter hvert år – materialene var jo tilgjengelig på ”saga” (Storås Sag & Høvleri).
Etter ungdomsskolen på Løkken ble det Orkdal Gymnas, og tre år med busspendling mellom Storås og Orkdal.

Og så var guttene på Storås alltid heldige med at det var sommerjobb å få på ”saga”, og det var jo greit å få lagt seg opp litt ”festpenger”.

Tida på gymnaset var en fin tid, men jeg hadde vel bestemt meg ganske tidlig for at jeg ville ha et friår etter gymnaset, jeg var vel egentlig ganske dritt lei skole, og så hadde jeg lyst til å se meg rundt i verden, så jeg reiste like godt til sjøs et år.
Dette året gjorde meg nok mer selvstendig, samtidig som jeg ble motivert til videre studier. Nå var oljealderen for alvor kommet til Norge, og jeg flyttet til Stavanger og fikk meg utdannelse som Petroleumsingeniør fra Rogaland Distriktshøyskole (i dag Universitetet i Stavanger).

Arbeidskarrieren startet ikke som ingeniør nå med det samme, jeg ville først prøve noen år ”offshore” innen boring, og jeg arbeidet til sammen ca 3 år ute i Nordsjøen, i hovedsak på Ekofiskfeltet, men også en periode på flyterigg for Golar Nor i Trondheim.
I denne perioden hadde jeg mye fritid, som nordsjøarbeiderne har, og med utrolig mye god hjelp fra kamerater på Storås, fikk jeg bygd meg hytte oppi Jøldalen.(Er solgt i dag etter at jeg ble bofast i Stavanger)
Selskapet jeg arbeidet i den gangen het Morco AS, og Morco hadde fått borekontrakten med Statoil på Gullfaksfeltet, og jeg ble spurt om jeg ville begynne som boreingeniør i Bergen i forbindelse med forberedelsene til borestart på Gullfaks. Jeg takket ja, pakket bilen med dyne og pute, og flyttet til Bergen en uke senere.
Perioden i Bergen ble utrolig spennende med mange arbeidsutfordringer, og så traff jeg Margit, ei utflytta Halling jente, i Bergen. Margit kommer fra en fjellgard i Vats i Hallingdal.

Min kone Margit er den som vanligvis er fotografen i familien, men her har det blitt et bilde av henne også.

I Gullfakstiden ble arbeidsoppgavene mine etter hvert av mer og mer administrativ art, og jeg fikk ansvaret for å etablere og følge opp selskapets styringssystem i forhold til kvalitet og sikkerhet, og etter noen år fikk jeg ny stilling som selskapets SVK – leder (Sikkerhet, vern- og kvalitetsleder) ved selskapets hovedkontor i Stavanger. Og etter ca 2 års daglig pendling med fly mellom Bergen og Stavanger ble det flytting med familien til Stavanger hvor vi bor i dag.
I et selskap under stadig utvikling ble det også store muligheter for egenutvikling, og i en periode arbeidet jeg også med organisasjons- og lederutvikling i selskapet. Vi var nå blitt en del av det gamle Aker systemet, og selskapet hadde på dette tidspunktet ca 1.500 ansatte, hvor flesteparten arbeidet offshore med brønnboring..

Da jeg i mange år hadde arbeidet med sikkerhets og kvalitetsarbeid for offshoreindustrien fikk jeg igjen muligheten til å begynne med nye oppgaver gjennom at jeg fikk være med å starte selskapet Dovre Sertifisering AS.
Vi ble godkjent av Norsk Akkreditering som sertifiseringsorgan i 1993, og vi blir årlig underlagt kontroll av Norsk akkreditering. Hovedaktiviteten vår er sertifisering av bedrifters kvalitetssystemer og miljøstyringssystemet. (Våre mest kjente konkurrenter i Norge på sertifisering er Det Norske Veritas, Teknologisk Institutt og Nemco Certification)
Vi er en liten bedrift med 2 faste ansatte i Stavanger og en fast kontaktperson i Oslo, i tillegg leier vi inn personell på timebasis. De vi leier inn er fageksperter innen ulike bransjer, eksempelvis spesialist på tekstiler, plast og gummi, bygg og anlegg, olje & gass, etc.
De første årene var tøffe, vi måtte ut og skaffe oss kunder i sterk konkurranse med mer kjente sertifiseringsorganer. Det var flere ganger at vi måtte utsette lønnsutbetaling da vi ikke hadde penger på kontoen. Men det gikk heldigvis bra og i dag er vi et anerkjent sertifiseringsorgan med kunder over hele landet. I tillegg har vi kunder i Sverige, Aberdeen, Ungarn og Brasil.

Atle på tur hjem etter endt sertifiseringsgjennomgang ved Simpro.

Vi har også flere kunder i Trøndelag, og for meg er det spesielt kjekt at vi også har Simpro på Løkken som kunde.
Ellers i Trøndelag så har vi oppdrag for Industriverktøy og Lycro i Leksvika. TroTek og NOCA i Trondheim. I tillegg har vi flere oppdrag for Trondheim Kommune. Vår største kunde har også hovedkontor i Trondheim og er Teekay Petrojarl

Knytning til Meldal
Prøver i få reist til Storås en 2 – 3 ganger i året, men det er langt fra Stavanger til Storås, så det blir ikke så ofte som vi skulle ønske, men det er både kjekt og viktig å holde kontakt med familien.
Vi har nesten hvert år en tur til Storås i moltetida, for det blir ikke skikkelig jul uten multer fra ”Kjølan”, og har jeg hellet med meg så kan det bli laks fra Orkla også, og det er jo den beste laksen.
Nå når Ørjan (eldste gutten) har begynt å studere i Trondheim blir det nok flere turer for oss også. Fredrik (yngste gutten) har også sagt at han har lyst til å studere i Trondheim, og for en utflytta Meldaling og Trønder så er jo det kjekt.
Men egentlig så har vi alle i familien ganske hyppig kontakt med Meldal etter som vi alle er trofaste kunder av Meldal Sparebank, og i dag med nettbankløsninger er det ingen problemer å være bosatt i Stavanger og samtidig benytte Meldal sparebank.

En finværsdag på Høgjæren. I Arne Garborg sitt rike. Atle og Ørjan

Gamlefar, Atle, er stolt etter å ha nådd toppen. Fra fottur i de Italienske alper. Ikke så langt fra Matterhorn.

Fredrik ved Kjærag, med utsikt utover Lysefjorden.

Friluftsliv er alltid fint, og her er familien på fottur ett sted i Rogaland.

Ørjan ved Kjærag og Lysefjorden rett under. 1000 m rett ned i sjøen. Kjæragplatået er kanskje det mest spektakulære i hele Norge. Til og med utflytta Meldalinger blir målløse.