
Ekornet, som Andreas no har døpt Emil, tok grådig for seg tidlig en morgen. Der satt han lenge, var overhodet ikke bekymret for de tobente som lusket rundt han og fotograferte. Slik holdt Emil det gående i flere dager og han er også observert hos hyttenaboen. Og no må vi investere i nytt fuglebrett, Emil var nok for tung og tauet som holdt det hele oppe gikk rett av. Men han er, sammen med de som flyr, hjertelig velkommen til mer fråtsing i solsikker.
Tekst og foto: Wenche Rennan