Besøk på høttveggen..

14.08.2009 - Wenche Rennan
Kategori: Arkiv
Det gjelder sjølsagt ikke alle våre gode venner og familie! De er velkommen i sludd, regn og sol. Men det finnes altså dem man kanskje ikke er mest glad i, sjøl om de ikke akkurat gjør så mye av seg. Håper eg...
Før i tida da Ladyen* var av den litt skvetne og skjøre typen(å?når har det forandra seg tru..?), var insekt ikke akkurat det ho likte best. Bortsett fra kvaks, hommel og kongel(= edderkopp). De har aldri bydd på noen problemer. Sjøl en vakker sommerfugl var isjende ekkel å sjå, da sjølve den lodne kroppen...isj og iiik. Men etter at Kamerat Canon kom inn i mitt liv, har synet på insekt endra seg. For når man blir litt ivrig, da blir man også modigere og no kan jeg faktisk studere mange insekter på, ja...litt nært hold. Med unntak av svarte biller, kakkerlakker og og....æææhh....fysj... svarte tinger som flyg er uff...og ...isj enno (herunder gjelder ikke svarte, deilige Porsche'er som flyyyr avsted nedover Autobahn... akk ja...).
*Lady - ladyen : jo, nu har Fruen endret sin overklasse-tittel (Havebytittel). Dette fordi hun til stadighet likevel blir kalt Pink Lady (hvorfor det tru..) og fordi "Fruen" er blitt en litt for vanlig, enkel og mye brukt tittel...(å gid...) Slik kan jo ikke Damer fra Havebyen leve .. og har derfor tatt det vanskelige valg å begå tittelskifte. Heretter blir det nok Ladyen og Kamerat Canon på tur...( I rest my case...).
Bjønn sa du? Nei, slike lodne fyrer vil vi ikke ha ved høttveggen!!!(der er nok lodne fyrer der fra før...) Men skulle det no engang bli slik, at jeg skulle få øye på en brun, lodden sak med tenner som tatt fra en overdreven Colgate-reklame, ja då håper jeg virkelig jeg er i stand til å tenke noenlunde klart og få fatt på Kameraten og knipse i vei ! Med innstilling på Auto, for da trur eg at eg ikkje kunne klare å stilla apparatet inn du....puh..
Det vart mangt et besøk på høttveggen i år. Og med langlinsa på Kameraten fikk vi da sannelig langlinsa til oss noen skapninger. Og når fotografen en gang i framtida gidder å bruke stativa sine, ja da skal dere sannelig sjå det blir heeeelt skarpe bilder også... men ikke enno.
Så ha det i minne når der skråller dere nedover, at Ladyen heller ikke denne gang syntes det var nødvendig med et stødig stativ... her er høttbesøket så langt i august......hm..
Oppå vindskian hadde denne neslesommerfuglen
tatt en pause i virringa si...
Den var en fin kontrast til det svarte.
...jjjiiiiiiskkkkssjjiisk og isj!
Hvem ER du?
Tømmermannsaktig...? Tømmerkvinne da...I don't know!
uff...så mang fota da...
Laaang fota kångel ! = langfotakångel...
Fikk heller ikke tilskarpa meg denne helt,
men har det noe å si egentlig.....nei.
Øyenstikker. Øgstikkjill sa ho Bestemor. Ørstøng sa ho Mor.
Kjært barn har mange navn.
Ja, disse flyvertene er vakre, til gangs!
Dette var et meget, meget etterlengta fotomotiv,
og sannelig kom han og tok seg god tid på høttveggen her en dag.
Gjett hvem som skjelvende knipsa seg bortimot svimmel...?
Ladyen ja!
(uten stativ sjølsagt...)
Denne er et mer troskyldig høttveggbesøk...
Finere, stillere og mindre kravlende...
Purple lady ! Wow...tenk om...
En itj fin?!
Sjå hvor det glinse av vingene,
han tar seg godt ut der oppå veggen.
Liker vel å sole seg i glansen; den, som mange andre...
Det var på tide å vende seg vekk fra veggen
og få med seg de siste solstrålene.
Sola sa natt natt og streifa Ramsfjella en siste gang.
Besøkende hilsen fra Wenche - veggpryd...?.. næisj...