www.meldal.no

Sjøl om vi fyller våre stuer med vakre potteplanter i farger og fasonger, flere enn mitt hode kan huske, så er nok hageblomstringen noe av det flotteste vi har om sommeren (bortsett fra når Kalljn kaste klea og legg på svøm i fjellvatnet ved høtta... ja ja, lenge til det å..). No vet jeg ikke hvordan interessen er med folk flest når det gjelder blomster og sånn, men sjøl går jeg stabbstinnj utafor husnova og vente med lengsel og smerte på at den første pionknoppen skal sprett ut. Naboen sin pion kjem først, den er usedvanlig flott. Vår kjem litt seinar, flott den å, mer yndig (.s..s..som Fruen..? nei nei nei..). Er litt redd av og til, at jeg kan bli anmeldt for hagesnoking. For det ser kanskje litt truende ut der jeg nesten går varm plena innmed blomsterbedet. Og med våpen! Kamerat Canon, med 3 bilder i sekundet og kvikk i avtrykkern, henger trygt (sa du?) på armen og lengter like mye etter å linse seg innpå en nyutsprunget pion. Slik går nå dagan i påvente av flotte inntrykk og forhåpentligvis like fine bilder. Med nysing og snørrtørking på grunn av deilig pollen.
Og følelsen ved en nyutsprunget rose - den beskrivelsen kommer jeg sterkere tilbake med, må vite!
Men før den tid, før yndige pioner og fløyelsmyke roser inntar Havebyen, får dere leske dere med noe anna småtteri..

 

 Hva er vel våren uten krokus? Meget oppkvikkende...
 Ingen hage bør være uten. Men hvis naboen har en, snok deg en tur...

 

 Kanskje ikke av de aller mest fargerike, men så søt og knoppfull at den bare
 måtte få vise seg fram. Kjenne du dufta...?

 

Sjefen i vårhagen! Kraftfulle tulipaner som står forbløffende lenge i den iskalde vårlufta.

 

 

 Ja jeg vet, jeg vet, men jeg klarte da ikke holde fingrene borte fra photoshop!!
 Det er jo så spennende jo, å tukle med fargene på denne måten. Ikke riktig, ikke fint, men så uhorvelig gøittj !

 

 Her er'n, pionen fra hagen, som er indirekte årsak til vond rygg og rød nese uti juni. 
 Men verdt kvart et nys og pina fra vonde ryggvirvler.

                                               Leskende hilsen fra Wenche   -  evig hagesnoker....