www.meldal.no

Problemet var at den ikke ga døgnregulering, som det het. Det vil si at om man utnyttet alt vannet, en kveld, kunne det gå tapt mye vann igjen før en begynte å tappe neste morgen. Et resultat av dette var at en ofte måtte male på nattestid for å hindre at kraft gikk til spille. I lengden ble dette uholdbare forhold, og det ble derfor satt i gang bygging av ny dam i 1939 - og ny rørgate, men den ble ikke ferdig før året etter.

Den nye dammen ble planlagt bygd i bueform, ca. 40 m. lenger fram i dalen i forhold til den gamle, og den medførte en økning på flere hundre kubikkmeter vann. Å bygge i bueform vil si at hele dammen står i bue, slik at den kan tåle trykket.

Sommeren 1940 pågikk arbeidet med å få til rørgata. Røra var lagt oppe i høyre side sett nedenfra. Røra som er ca. 200 meter lang, og har en diameter på 14", er bygd av tre. Hver planke er høvla på begge sider og pløyd slik at de får not og fjær.

Hvem fikk kraft fra Mosbryndskjerva?

Det ble kraft til eget bruk og til mølla som hadde to kverner. Mosbrynd fikk gratis kraft for avståelse av rettigheter, og de kjøpte seg tidlig kappsag. Det ble også kraft til naboene. Alle tre Hove-gardene hadde strøm helt fra starten. Fossen og Lilleringen fikk strøm fra Mosbryndskjerva. Noe senere fikk Solems-gardene strøm - 300 Watt - kun til belysning.

De som mottok strøm, fikk et såkalt "vippeabonnement" på 300 Watt. Vippa var et måleapparat som slo ut når en brukte mer enn de 300 Watt en var lovet. Da ble det mørkt, men lyset kom att når en slo av den lampa som var for mye.

I 1932 ble det bygd ny skole på Fossen, og da ble det ikke montert vippemåler. Ledningen, som ble strekt, kom til å gå nesten rett over hustaket til Johanna Moa, og da ba hun om å få ei eneste lampe, "Jon, e ska låvvå de at e alder ska be om å få mer enn ei enaste lamp", sa hun. Det var greit, og hver 2. nyttårsdag kom hun og la åtte kroner på bordet og betalte forskudd på årets strøm.

Meieriet på Kvamsgjerdet kom også med forespørsel om levering av kraft fra Skjerva. Selv om verket fra før var hardt belastet, ble det til at det ble lagt ledning også dit. Meieriet hadde kraft fra Lusa, men det hendte at den fraus, så meieriet ville skaffe seg reservekraft i slike krisesituasjoner. 

Den 13. juni 1944 ble en trist dag for Syrstadeng, - et livsverk ble lagt i aske. Mølla brant ned til grunnen, men maskinhuset, eller kraftstasjonen i underetasjen berget…

Det ble arrangert innsamling av tømmer, og skor på forskjellige sagbruk. Da høsten kom, sto nykverna ferdig og klar til å ta imot korn til maling. 

Kraftverket fortsatte å levere kraft til abonnentene sine og til mølla, men da Aura-krafta kom, ble kraftstasjonen nedlagt. Kverna hadde enda noen år egen drift og kraft fra turbinen, men ei tid gikk også den over på innkjøpt kraft. 

Neste uke: Sya Kraft

Prosjektoppgave i arbeidslivskunnskap 1991 ved lærere ved Storås skole, Grete Kjøren og Laila Fagerhaug Grut.

Hele innledningen til saken kan leses i Årbok 43, 2002. Meldal Historielag.

Red. HSE