www.meldal.no

For der bua stenger utpå kvelden, holder skogen åpent døgnet rundt. Det er også forskjell på det vi spiser. Vi mennesker får krydre maten som vi vil året rundt, mens de små fjærbekledde flyvisan må nøye seg med ukrydra småkryp og kanskje noen få sure igjenlevende rognebær. Å fysj å pysj… Men ikke klager de, vel, ikke som jeg hører i hvert fall, jeg er enno ikke flytende i kvirrevitt.. Småfuglan fortsetter fortrødent jakten på de nødvendige småbitene og venter med lengsel og smerte til våren kjem og alskens krypiser kommer ut fra sine små boliger av varierende standard (for dessverre har nok vi, som mange andre, diverse småkryp boende under golvborda gjennom vinteren, æsj... Så hender det jo også da at fuglan får noen godbiter fra en vennlig menneskehånd, når snøkavet er på det verste. Det blir tydeligvis satt stor pris på, skal man dømme etter "oppmøtet"... 
Og når det da li' uti vår'n, så starter kvitringa og jakta på ei ”berte” og mat blir heldigvis lettere tilgjengelig igjen. For da skal sola igjen skape trivsel og varme, og tine hvert sinn og hver kropp, både med og uten fjær. Jeg kan nesten ikke vente… pip pip…(kvitra rypa på Havebyen…)
Sjekk disse vingisene…

 

Mat ska dæm ha,....og det får de jo...

 

Disse to flakset som kråker...(?) rundt husnåva her om dagen, sammen med ca 10 stykker til.
Guste te leven....

 

Etasje-restaurant på fjellet! Meget godt besøkt og ingen klager på hverken "Dagens" eller "Morgendagens"...pip pip!

 

"My home is my castle". Slott og slott Fru Blom... men bevares, jeg bor i trehus sjøl jeg...
Kjøttmeisa trives nok like godt ved Furusjøen på Nerskogen som vi uten fjær gjør!

                                     Fjærende hilsen fra Wenche    -   flyr sjelden....