Den gang det var skole i Bjørnli
Astrid Hoel og Magne Furuhaug minnes trivelige barneår som elever ved Bjørnli skole. Foto: Marit Mjøen
Det er 100 år siden ungene i Bjørnli første gang fikk egen skole. – Vi hadde det utrolig bra på den lokale skolen etter andre verdenskrig, og vi var elever før ordet mobbing var oppfunnet. Kanskje var det vi elevene som mobbet, for vi sang gjerne «Pål sine høner» så det ljomet ettersom læreren vår het Pål Bugen!
12.04.2025 - Marit Mjøen
Kategori: Bjørnli, Skole og utdanning, historie, Nyheter
Denne avsløringen om farkstreker var det Astrid (Bergeng) Hoel og Magne Furuhaug som kom med på ukas historiske innslag på Bergmannforums godt besøkte fredagstreff i Bergstova på Løkken Verk.
Astrid Hoel var barneskole-elev fra 1946-1953 og Magne Furuhaug fra 1947 til 1954. Begge to husker fremdeles sine medelever veldig godt og hadde også gode minner fra lærerne, spesielt Paal Bugen, Arne Moen og Maja Sommervold. De husker skidager og at klasserommene ble varmet opp av vaktmesteren som hadde ansvaret for å bære inn ved og fyre opp ovnene før elevene kom.
- I løpet skoledagen var det ordenseleven som hadde ansvar for å bære inn ved, tørke av tavla og sørge for orden i klasserommet, husker Astrid Hoel. - Og vi gjorde som regel en samvittighetsfull innsats. Det hendte imidlertid at vi glemte den siste vedbøra før vi gikk hjem. En gang skal en av lærerne ha løpt etter en elev som hadde glemt dagens siste jobb, og som måtte returnere etter at læreren hadde nådd han igjen i Mehlinbakken.
Bjørnli skole på 1930-tallet. Foto: Karl August Berg
Da Orkla Grube Aktiebolag startet den store Bjørnli-utbygginga i 1917, ble det raskt behov for undervisningsrom for barna. Bolaget stilte derfor tidlig et rom i en enebolig til disposisjon. Den første læreren var Anna Krog. Etter hvert som gruvearbeiderne fikk store barnekull, ble det behov for flere klasserom. I 1924 ble den staselige og hvitmalte administrasjonsbygningen på Torvet i Bjørnli gjort om til skole og Bjørnli ble egen skolekrets. Planen var at bygningen skulle bli gruvebyens rådhus. Rådhus ble det ikke, men skole ble drevet i bygget i 43 år. Ettersom det var så mange barn i Bjørnli, ble ungene i Brakkann henvist til Løfshus skole. Og der gikk de til den nye Løkken skole sto ferdig i slutten av 1950-åra.
Det siste elevkullet ved Bjørnli skole gikk ut i 1967. Da bestemte Meldal kommunestyret at Bjørnli skolekrets skulle slås ammen med Løkken skolekrets. Skolebygningen i Bjørnli ble revet i 1969. (Kilde: Gruvesamfunnet Bjørnli Haveby av Olav Ree)
Denne gjengen var elever ved Bjørnli skole fra 1952-1959.
Skolen hadde fire klasserom fordelt på to etasjer, og på toppen bodde vaktmesteren. I perioder var det opp mot 100 elever fordelt på sju klassetrinn. Det lot seg gjøre med fire klasserom, ettersom elevene bare gikk annenhver dag på skolen – og lørdag var skoledag.
Da skolebygningen ble revet i 1969, be det regulert inn to eneboligtomter som etter hvert ble solgt og bebygd.
