www.meldal.no

Åse har en finger - for ikke å si ei nål - med i de aller fleste revy- og teaterproduksjoner i distriktet vårt. Hun har hatt kostymeansvar for alle Bergmannsteaterets oppsetninger, Nå-Kors revyproduksjoner, "Skottet i Buvika", "Brøllåpet på Berbu" og mange flere.

Nå står hun på alt hun orker for å få ferdig kostymene til Bergmannsteaterets nyeste produksjon, "Skjebner fra Nyplassen - Livet rundt smeltehytta" som har urpremiere i Orkla Industrimuseum fredag 12. august. Stykket er en samling av små gløtt inn i hverdag og fest, krig og fred for de som hørte til i dette underlige miljøet seint på 1600-tallet og de første årene av 1700-tallet.

Her møter vi adelsfolk, offiserer, bønder og hyttegeseller - kort sagt; både rikfolk og fattigfolk og dem midt i mellom. En slik oppsetning krever mye av kostymene. Ikke bare skal de være flotte - de skal også være tidsriktige. De skal helst ikke koste noe, heller.

Slike bøker studerer Åse Syrstad mange av før hun finner fram til modeller hun mener vi fungere.

Det første kostymesjefen gjør, er å diskutere med regissør Ulrik Svalsten om hvilken stil kostymene skal ha. Så begynner hun å sjekke bøker og studere gamle drakter før hun bestemmer seg for at sånn og slik må akkurat den karakterens klær se ut. Ofte må hun gjøre om på planene mange ganger - hun må alltid forholde seg til et skrint kostymebudsjett og vanskeligheter med å skaffe gamle klær og brukbare stoffer. Fretex og andre bruksbutikker får hyppige besøk av fru Syrstad i månedene før en premiere. Gamle gardiner, kjoler hun har funnet i barndomsheimen sin, donasjoner fra folk flest...

- I sommer fikk vi en kasse med eldgamle klær fra et bur her på Løkken. Der var det mange skatter; spesielt flere veldig gamle luer, silkesjal og slike ting som er vanskelig å finne. Stor takk til den som ga bort dette, sier Åse og smiler bredt. Hun kan knapt tenke seg finere gaver enn gamle, møllspiste klær, denne dama...

Marianne Garberg er en trofast kostymehjelper som trår til med nål, tråd og symaskin når Åses ideer skal settes ut i livet. Her er det jakken til kaptein Huitfeldt som har fått gullknapper.

Åse har gode hjelpere. Birgit Sliper og Marianne Garberg sitter ofte i dagevis og syr sammen med kostymesjefen. De tre diskutere ulike løsninger på de forskjellige draktene. De skal nemlig ikke bare være flotte å se på; de skal også kunne has av og på i en fart. Borrelås er en viktig del av ethvert teaterkostyme. Knapper og annen pynt er akkurat det - pynt. De har ingen praktisk betydning.

Nå er de tre kostymedamene inne i den travleste perioden. Til helga er det "Kost og mask" på Industrimuseet. Da må kostymene være stort sett ferdige - da er det tross alt bare ei uke til premieren.

Birgit og Marianne roser Åse. - Det er hun som har alle ideene og de smarte løsningene. Vi hjelper til der vi kan, og vi er blitt gode på trykknapper og borrelås. Åse tenker, og vi syr, flirer de to.

Ennå er mange av kostymene bare halvferdige oog knapt nok det. Når regissør Svasten kikker innom, har Åse flere kostymer hun må drøfte med ham. Ulrik Svalsten er full av beundring: - Det arbeidet som Åse og de andre gjør, er det virkelig klasse over. Bergmannsteaterets medlemmer kan være glade og stolte over å ha så flinke kostymemakere, sier han.

Før premieren kommer nok symaskina til Åse Syrstad til å summe og gå mang ei natt. - Men ferdige blir vi. Det har vi i alle fall blitt til alle tidligere oppsetninger, selv om det har sett mørkt ut noen ganger. Nei, damer, her er det bare å stå på - vi har veldig mye å gjøre i dag, sier kostymesjef Åse Syrstad og dukker ned bak maskina igjen.

Birgit Sliper i djup konsentrasjon over hatten med sølvbånd.

En del av Bergmannsteaterets ensemble i mer eller mindre halvferdige kostymer: Bak: Øystein Skarholt, Kurt Børseth, Harald Garberg, Odd Petter Damli, Vemund Berge og Magnar Almberg. Foran: Marit Ness, Oda Marie Jamtøy og Heidi Snuruås.

Åse Syrstad skal også være skuespiller i "Skjebner fra Nyplassen". Her skal hun spille en fin og ikke så rent lite snobbete lavadelsfrue. - Kjolen hennes blir kjempefin, smiler Åse og støtter seg på sin trofaste "Tøydokke-Anna" på syrommet. 

Tekst og bilder: Anne Mari