www.meldal.no

Når flykroppen vrenges fra side til side, når vindkulene gjør samme kroppen til en vektløs fjær og når en vettskremt passasjer ser flystripa komme imot seg  opp-ned-og-på-tvers-i-full-fart   -  ja da er det sannelig teeeeemmmeeeelig dramatisk!!!

Jeg vet, ja jeg vet godt at det er farliger å kjøre bil enn å fly. Takk, jeg vet det! Men - det er uhyre sjelden, ja ytterst sjelden, at veien er så borti natta feilplassert i forhold til mitt stakkars vettskremte hode, at man ikke på noen måte kan tro at dette kan gå bra. For det å lande på Værnes æ'kke særlig gøy, når vindretningen sier sør, sørsøst med sterk kuling i kasta. Det er det nok flere som er enig i,  har eg høyrt...

Fly er blitt greiere med åra, faktisk. Før holdt jeg på å dø hele tida. Jeg holdt så hardt i flysetet at jeg klarte nesten ikke reise meg etter landing. No er det bare Vidar sine armer som av og til blir litt rødflammete av lette, kjærlige (å?) trykk fra hans kjære Kjerring.... Sist fikk visst Andreas føle litt av det samme, stakkar. Men begge er de flinke til å holde motet mitt oppe når turbulensen setter inn. Noe den bestemte seg for å gjøre på vei hjem fra herlige Barcelona...

Visst opplyste Kæptn om at det ville riste litt.. LITT?? ..den gjøken... Det var såpass på tur ned mot den etterlengta stripa i Stjørdaln at vi måtte holde oss fast for ikke å slå hodet borti både sete foran og bak, tak og vindu og hverandre! Og jeg holdt!!! Og når man da ser ut og ser at flystripa er i skummel vinkel øverst i høyre hjørne av øynene, og vingen blafre som flagg i maivind, ja da hjelpe det sannelig ikke at man vet godt at den samma Kæptn har laaaang utdannelse og øving i akkurat disse spesielle (=totalt uansvarlige)værforholdene. For han kan heller ikke gjøre noe hvis det fatale skulle inntreffe. Nemlig! Og det er her essensen av min flyskrekk ligger - hva om jeg er i Boingen idet det fatale skjer... aha - dramatisk ja. Hvis det fatale skjer i en bil, skjer ting veldig fort. I flyet kan det ta litt tid... kjenn på den frykten du...

Men vi kom oss da ned... puh og dobbelt puh. Fruen var klissvåt av svette, rødsprengt i tryne som en solsvidd sydenfarer, skjelvende bambi-fota i andre grad og en hjertefrekvens som kunne sprengt de fleste blodtrykksapparat... og temmelig ordknapp. Det er sjelden vare. Dagen etter vart ho liggandes... totalt utmatta og null energi. Energien ble ettertrykkelig brukt opp de siste 8 minuttene av innflyginga til Værnes. Å takk....

Bli godt med en sydentur til sommern..... få hvile litt..... (...hjælp!!!!!!!). Her er noen dramatiske bilder fra lufta, uten et fly i sikte....puh...

Snøfulle skyer fòr over Bjørnli Haveby for en tid siden.
Det var dramatisk nok det for vårfornemmelsen...

Ei bjørk har fått et dramatisk uttrykk av nysnøen.
Med kraftfulle, mørke skyer i bakgrunnen
og med strømledninger "på",
ser det urovekkende ut....
Men det gikk bra!

Dramatikk på sommerstid!
Fargerike skyer bak siluetten av bjørklauv er dramatisk flott.

Trea ser ut som skumle troll
og bak herjer Kong vinter i fullt monn!

Kanskje kan et dryss av lilla og rosa
gjøre turbulente skyer noe mer overkommelige...?
...heller tvilsomt..

Et mørkt nok innstilt kamera kan få en
flott solskinnsdag på fjellet til å sjå heller truende ut...
Den truet med godvær...

Så får man legge på litt ekstra dramatikk
for å skape riktig stemning.
Tenk å fly gjennom disse skyene..
...gulp..

Dramatisk hilsen fra Wenche    -  f..f..fly...fly...flyr gjerne....ehe...