www.meldal.no

Så får vi håpe naboen tåler mer enn vi tru, at han tåle sjå oss lettere avkledd med kvite puddiser* og bleke overarmer. Vakkert? Njeii, kanskje ikke, men det kan bli bedre utover sommeren hvis vi får nok sol.
(*Hva er puddiser? Jo – min mor sa at far’s kvite legger minnet henne om fiskepudding! Så fra å si fiskepuddinglegger vart det etter kvart til -  puddiser, enkelt og greit. No vet dere altså hva puddiser betyr: ilkvite legger, norske legger, kvite legga fra Bjergin….).
Fruens legger er i år mer fargebetont enn på lenge, ja flere, flere år. Så denne våren blir de nok heller kalt kjøttiser….kjøttpudding..?Vel, vel… Noen dager i solsteiken på ei lita øy nedi Middelhavet gjør susen i mai. Godt for kroppen, godt for ganen og godt for humøret! Godt og ytterst etterlengta etter å ha avbestilt 3 sydenturer de siste 2 åra. About time!
Så no er det tilbake til den flotte norske naturen med sine friske farger, vakre vekster og iskald maivind. Sjøl om spanskøya absolutt hadde sine meget flotte vekster (som sjåarane snart vil få sjå), og mildere vind!, så er det noe helt spesielt friskt ved norsk natur og dens ”innbyggere”.
Og spesielt er jo kvitveisa flott i disse tider. Eller sømmer som vi også kaller den. Den brer seg utover engene som et kvitt teppe og gir virkelig av seg sjøl. Den er nesten overalt og bringer gleder for spaserende og kjørende, sjøl om det siste kan være liiit skummelt hvis man stirrer for lenge utafor veien…oj..
Her kan dere nyte sømmer i kontrollerte former, kun behagelig, ikke farlig…
..og så bør jeg vel gå å ta inn United-flagget som enno bekler husveggen, det sømmer seg kanskje ikke lenger....

 

 

De strekka hals mot sola, nyter våren og gir av sin prakt.
For så å forsvinne og vente helt til neste vår.

 

Kvitveis i motsol.
Tynn skapning, men utrulig hardfør likevel.

 

Iskald maivind !
Men sjøl ikke nordavinden tar glansen av sømmer'n.

 

 

Havebyen har en egen art av kvitveis.
Litt mer oransje enn den "vanlige" sorten...
Høgt til fjells, nærme sola, mer farge!

 

Sjøl baksida av kvitveisa er fin.
Ikke alle kan si det samme...

 

Skjør, gjennomsiktig og kortvokst.
Hva gjør vel det når man er så vakker.

Sømme(r)lig hilsen fra Wenche    -    ikke skjør, ikke gjennomsiktig, ikke kortvokst... hm..