En runde til
Vi snakker om juletrefest (en av flere), og vi snakker om Ole Lilleberg.
Datoen er trettoinkvelden 5. januar, og stedet er Å bedehus - der knapt en stol var ledig. Bortsett fra de senere åra, har juletrefest denne kvelden vært tradisjon helt tilbake til først i 1920 åra.
Huset fyltes av rennbygger (Rennebu musikklag), medalinger (deriblant Gammelkaran), og til og med en bil med rindalinger. Da må det bli fest!
09.01.2011 - Magne Vullum
Festen starta med sang av Gammelkaran, og deretter gang rundt treet, med Ole som pianist og med full orden i rekkene. Mikkel Grøtte holdt andakt over temaet:
Vatnet som “e` låvåndes” - som også har det evige livet i seg.
Så var det musikklaget sin tur før den lange matpausen (som hører med) - med livlig samtale og en åreomgang (det må bli litt til Normisjon også).
Barna er samla lengst bak i lillesalen, og nå er det deres tur. Når de samles framme i storsalen, og Ole i kjent stil går ned på et kne foran barna: Da blir det sang av full hals.
Ny avdeling med Gammelkaran, der Ole bryter inn og ber om å få låne en gitar: Tre trekkspill, flere gitarer og Sivert med saga stemmer i: La oss leve for hverandre, og ta vare på den tid vi har”. Hele festlyden blir med i sangen så taket nesten løftes i været - og da har Ole oppnådd det han ønsket for festen: At alle skal føle seg inkludert.
Rennebu musikklag avslutta festen med fyldig sang, i følge med trekkspill, gitarer og Siverts fine “sagtoner“.
“En runde til” - Ole har hatt mange “runder”nå, og har gledet så mange med sine “Lillebergfester” - det gjorde han i hvert fall denne kvelden!
Etter festen var det slik at folket nesten ikke ville forlate stedet.
Det ble en fin start på det nye året - for rennbygger, medalinger og rindalinger.
Jo Foss
