Endelig bevis..

17.11.2008 - Wenche Rennan
Kategori: Arkiv
Neida, den brommer seg videre i novemberkulda, vandre fra land til land og tar absolutt alt det den føler for. Jeg har sagt og skrevet før, at når bjønn først angriper så sikler den etter å gnåggå på leggen til den stakkaren den har lagt ned. Og no har det faktisk skjedd, akkurat det!! En svenske, stakkar (?)…., vart lagt ned av en stor svensk-finsk-norsk rugg av en bjønn og "den GNAGDE på foten min" , sa han svensken! Ja, sjå der, HVA VAR DET JEG SA OG HAR SAGT I 33 ÅR!??!
Bjønn er livsfarlig. Den angriper oss når vi er ute i fjellet og så gnager den hemningsløst på leggen! Med over 2000 bjønn, minst, i Sverige kan vi fort ha over 1000 bjønn her i trøndelag også, slik som disse brommertene vandrer over alle grenser.
Man kan bare tenke seg hvordan møtet blir, der man spenstig går over myra og plutselig står ansikt til pels-ansikt med Hr Brom! Et blikk på baderingen, den velproposjonerte overkroppen (!) og de lett bedunete leggene mine så er’e gjort! Et byks og gnaginga er i gang, tenker jeg…. Så får jeg da prøve… eh.. å gjøre som Hr Canada-Monsen anbefaler hvis man blir angrepet av bjønn: ikke skrik og rop når bjønn sett tenna i låret, bare forhold deg rolig. Jeg ler meg i hjel…ha ha –a-a-au! Den som ler sist ler jo best. Hvem no enn det må bli….
Jaja, så får man da heller ut å lufte seg i nærmiljøet isteden, der det kun vandrer et par dusin innpåslitne elg rundt husnova. De gnager i hvertfall ikke på leggene til folk. Vel..? Så da er sjåarane herved advart om den sterkt overhengende faren for bjønnangrep når man minst venter det!
Her er noen bilder fra en kjølig tur på Havebyen for litt siden. Ingen bjønn i sikte, puh.., men det det rasla fælt i noen iskalde busker nede ved Bjørnlivatnet….ugh..
Det finnes massevis av bling-bling ute i disse frosttider.
Men å ta blinget med seg inn blir ikke heeelt samma susen...hm..
Blåe strå med vinterdrakt på.
Litt pynt gjør godt for alle en gang i blant.
Et fat av blad med fristende frostligheter.
Mye avhenger av måten man byr fram sine delikatesser...
Lupinen holder godt på fargen i november!
Skulle ønske jeg kunne si det samme...
Kontrastene er mange i november.
Disse tinnspekte stråa er feiende flott omgitt av blått!
Krona på verket.
Dette er vel spor etter Dronningen av Havebyen.
Hvem det nå måtte være.....
Beviselig hilsen fra Wenche - mulig gnageoffer