www.meldal.no

Groblad beskrives av greske og romerske leger allerede i antikken. De både benyttet og priste urten. Siden groblad nærmest er en ”hersker over veikantene”, vokste urten nøyaktig der den trengtes mest. De som ferdes langs veiene, var ofte utsatt for ulykker, overfall, skader, bitt og blødninger. Veifarende som gikk til fots, plagdes ofte av tunge, såre føtter. Også i nordisk folkemedisinsk tradisjon har man i århundrer kjent til anvendelsen av groblad på infiserte sår. Det ble sagt at ”baksiden trekker og framsiden leger”. Med det mente man at baksiden av bladet var best til å trekke ut verk og forurensinger fra såret, mens oversiden av bladet fikk såret til å gro. Noen mente at man fikk best virkning hvis man stakk små hull i bladet med en nål, og ofte trakk man ut nervene, som enkelte mente var giftige. Også som avkok kunne groblad brukes ved mange forskjellige slags plager, slik som øreverk, astma, magebesvær, halsesyke, epilepsi, ødemer og hoggormbitt. Bladene kunne dessuten henges i en snor rundt halsen og skulle da beskytte mot lopper og lus.

Groblad er altså en urt som kan trekke ut forurensninger fra kroppen. Selv om man innen konvensjonell medisin knapt kan forestille seg at det finnes midler med en slik evne, kjenner vi fra urtemedisinen flere planter som kan hjelpe til å trekke ut splinter, lort, puss og infeksjoner fra sår, og groblad er sannsynligvis den viktigste i så måte. Groblad kan med hell legges på insektstikk og slangebitt for å trekke ut giften.

Eksakt hvilke kjemiske stoffer som er årsak til denne egenskapen, er lite kjent, men vi kan på en måte skjønne hvorfor det er slik når vi ser hvordan planten vokser. Groblad vokser nemlig på hard og tett jord, noe som viser at den har evnen til å trekke ut de næringsstoffene den trenger fra en hardpakket jord. ”Hva den kan gjøre for seg selv, kan den også gjøre for mennesker”,

Man mener også at grobladet hadde stor affinitet til munnhulen fordi bladene ser ut som en tunge. Dette lyder litt fantasifullt, men det stemmer faktisk at groblad er en urt som er svært anvendelig ved plager knyttet til munnen og tennene. Den er et utmerket generelt styrkemiddel for gommene, og urten kan bidra til å trekke ut infeksjoner og styrke vevet.

Groblad synes å kunne ha en virkning på alle slimhinner. Urten har evne til å rense og desinfisere slimhinnene, og av den grunn er groblad brukt ved betennelser i luftveiene. Den demper irritasjonene, virker avkjølende, smører slimhinnene og fjerner slim. Groblad er også nyttig når det finnes en infeksjon som produserer slim. ”Tørkede blad av groblad gir en utmerket te mot innvortes slimopphopninger”,

Groblad er en slektning til loppekjempe (Plantago psyllium), en urt hvor man bruker frøskallene som avføringsmiddel, fordi de trekker til seg fuktighet og svulmer opp i tarmen. Dette er en egenskap som også frøene til groblad har, men til tross for at groblad stimulerer avføringen, er urten også et opptørkende middel ved diaré og dysenteri. Urten er altså en regulator som kan virke begge veier. Samtidig vil slimstoffene i frøene beskytte slimhinnene i tarmen. Som en uttrekkende urt vil groblad kunne bidra til å skyve ut stagnert materiale fra endetarmen. I korte trekk har vi et middel som stimulerer aktiviteten i tarmene, beskytter og smører tarmveggene, avgifter blodforsyningen og hjelper til med å få ut avføringen. Hva mer kan man ønske seg hvis man har avføringsproblemer?

Kjerringråd
På kviser kan man legge en bit groblad og sette en plasterlapp over. Ved eksem og psoriasis lager man et avkok av bladene og vasker huden flere ganger daglig med dette avkoket. Plager med hevelser og forstuinger kan dempes ved å legge knuste groblad på det smertefulle stedet og dekke det til med en bandasje. Mot forkjølelse og bronkitt rådes man til å bruke groblad som urtete eller gurglevann. Urtete av groblad har også hjulpet mot magekatarr, og kløende insektstikk lindres ved å gni stikkene med knuste groblad.

Slik bruker du groblad
Det er best å plukke friske groblad og presse ut saften fra bladene, både for utvortes og innvortes bruk. Et varmtvannsuttrekk kan lages fra frisk eller tørket urt, ved å helle kokende vann over noen blader. Ved plager i tennene og gummen kan man skylle munnen med slik te. Tinktur kan brukes i en dose fra 1 til 30 dråper. Man kan også lage en medisinsk olje av groblad og smalkjempe for å lindre kløende hud. Bladene av groblad er spiselige og kan brukes friske i salater eller kokes for anvendelse i stuinger eller urtekaker. De unge bladene er best, da eldre blader gjerne smaker beskt og har grove og seige nerver som må fjernes før de kan spises. Groblad har generelt lite smak og passer derfor best sammen med andre urter.

Ingvild