Et reisebrev

 

Nå for tida er det kompetanseheving det snakkes om til stadighet, og ifølge NHO og LO skal det skje hele livet. Derfor har jeg meldt meg på et studium i personalpsykologi ved Universitetet i Bergen.

29.03.2007 -

Morgenstund har gull i munn. Hvis en skal rekke avtaler i Bergen, må en stå opp i lag med sola! På Snonslina satt overraskende (23.mars) to viper og så ut som de ønsket seg til et annet sted. Jeg ønsket at fotoapparatet var i hånden og ikke i kofferten!
Kom til Værnes i riktig god tid heldigvis, for innsjekkingskøa strakte seg ut til busstoppen. Det var et reiseselskap med tyskere som tydeligvis hadde forlatt Hurtigruta for å reise med fly i stedet.
Fikk etter hvert boardingkort og kom meg gjennom sikkerhetskontrollen uten problemer (tannkrem og sjampo var i kofferten)! En kopp kaffe ble det tid til før SAS/Bråthens annonserte ombordstigning. Sannelig ble det ikke servert en kopp kaffe om bord også, mens vi kunne nyte et Norge i strålende sol og for det meste i vinterdrakt sett ovenfra. De eneste stedene jeg med sikkerhet så, var Orkanger, Bjørsetdammen/brua og Sognefjorden (og det var fordi kapteinen sa det).
På Flesland og i Bergen var det ikke mye snø. Der var det krokus og påskeliljer i full blomst, og et nydelig vårvær. Mange tok seg tid til en utepils, og mye folk var tydeligvis ute bare for å nyte våren.
Forelesningene tok det meste av tida hele helga, men noen raske spaserturer ble lagt inn i programmet. En tur med Fløibanen i lunsjen ble bare med tanken, for der hadde Japanere stilt seg i kø.
Skuta ”Statsråd Lemkuhl” er et flott skue også nedrigget og med Bryggen og Håkonshallen som bakteppe, hører den hjemme der.
Torgalmenningen var full av folk og etter oppdrag var jeg og såg på ”Den Blå Steinen” uten å bli imponert. Akvariet rakk jeg ikke i åpningstida, men Lille Lungegårdsvann innbød til fuglemating og en hvil i sola.
Å-bøgg møtte jeg også. Lisbeth Aa med husbond tok kontakt, og det er ingen plass en er så godt kjent som langt hjemmefra. Kanskje treffes vi på Å-bua i påska?
Alt har en ende, så ut på søndag ettermiddag var det bare å vende nesen hjemover igjen. Nå gjenstår bare en helg til og eksamen, så får vi se om det stemmer at vi lærer hele livet.

Hilsen fra Aud Inger Kalseth

Annonser


Medlemmer