www.meldal.no

Allerede som 7-åring fikk han munnspill, og kompisen Astor Røen var god til å spille på dette intrumentet. Han ønsket derfor å kjøpe munnspillet. Eieren av munnspillet smugrøkte litt på den tida, og handelen gikk i orden til den nette sum av en 20-pakning tørre sigaretter fra krigens dager. Det var lenge før smug-røykeren lærte seg økonomi.

Etter Framhalskolen ble det et år på snekkerlinja ved Meldal Yrkeskole, men da var Arvid såpass skolelei at han som så mange andre ønsket å reise til sjøs. Det likte mor dårlig, så det ble tatt kontakt med Magne Solem ved Storås Sag&Høvleri for evtuelt å kunne få jobb. Responsen var positiv, og ett kvarter senere satt Arvid på bussen, klar for lønnet arbeid. Det ble kontorarbeid og forefallende arbeid både ute og inne. For den første lønninga på ”Saga” kjøpte han seg Höfnergitar, han hadde lenge ønsket seg gitar i tillegg til trompeten han hadde kjøpt for konfirmasjonspengene for lenge sida.

Etter en tid fikk kontoristen leselysten tilbake, og det ble handelsskole året 1957/ 58. Tilbake på jobb overtok han regnskapet ved sagbruket etter Eggen. Han var alene om den jobben i 5 år, i en bedrift som ekspanderte stort. Det ble mye jobb og stort ansvar over lang tid, og Arvid ”møtte veggen”. Da var han fast bestemt på si opp jobben sin. I samtaler med Magne fikk han tilbud om å ansette den hjelpa han ønsket, bare han ikke sluttet. Dermed ble det ansatt både sekretær, lønningssjef, kasserer og innkjøpssjef.

Bedriften startet ferdighusproduksjonen i 1964, og oppdragsmengden økte betraktelig.

Utfordringene på kontoret økte, og Arvid følte at han kunne for lite. Da BI arrangerte 2-årig sommerskole i Oslo, ble det til at Arvid begynte der. Der var det intens undervisning i 3 uker, og skoleåret vedvarte hele vinteren med sjølstudium og hjemmeoppgaver som måtte leveres ukentlig. Da lærte han personalforvaltning, regnskap, statistikk/EDB m.m., totalt 13 fag. Det var lærevillige elever som tok eksamen våren 1969, for fjernstudentenes eksamensresultater var bedre enn de som til daglig studerte det samme i Tiger-staden.

Arvid sluttet ved Storås Sag & Høvleri i 1969. Han ønsket da å starte eget regnskapskontor, og fikk leie lokaler i det gamle Herredshuset i Meldal. Det ble ytterligere kursing i Trondheim gjennom SFU, hvor han lærte programmering, EDB, systemanalyse og mer om statistikk. Gjønnes Regnskapskontor kjøpte den gamle bokføringsmaskina fra Soknedal Sparebank, og denne beholdt Arvid til 1972.

Da “Momsloven” kom i 1970, var det mange bedriftsledere som fikk snevet av panikk, og regnskapskontoret fikk mye arbeid. Randi Grønli ble ansatt som medarbeider. I mai 1974 flyttet kontoret til ”Sagbutikken” på Storås. Den var det Magne Solem som eide, og Arvid fikk en gunstig leieavtale. Husleien var 200 kroner pr. mnd. inkl. strøm, og det var meget billig. Senere flyttet han kontoret hjem i egen bolig.

Løkken Gruber fant minimalt med malmreserver og det var lave metallpriser på 80-tallet, og det ble snakk om å trappe ned gruvedriften. I den omstillingsprosessen ble Arvid kontaktet, og i møte med Holmen, Brøndbo og ordfører Arne L. Haugen fikk han tilbud om å starte virksomhet der. Det var behov for nye arbeidsplasser. Han fikk da tilbud om å leie hele 1. etg. ved hovedkon-torbygningen på Løkken, unntatt var kontoret til Brøndbo. Samtidig ønsket selskapet at han skulle føre regnskapet for ”gruva”, men Arvid syntes dette var litt for spesielt. Det ble likevel etablering på Løkken, og rutinerte Annbjørg Løfshus ble ansatt som regnskapssjef. Det ble også til at Arvid overtok gruveregnskapet i 1986, og staben ble utvidet til 4 stillinger på heltid.

I 1997 fikk Arvid problemer med synet. Han fikk grå stær ”midt på innertier´n”, og årsaken var bivirkninger fra medisin som han hadde tatt mot polymyalgi reumatica (Sterk reumatisme). Synet forverret seg stadig, og ble redusert til 20 %. Dermed ble Arvid 50 % ufør. Han solgte bedriften til Chr. Salvesen & Chr. Thams i 1997, men beholdt noen kunder og fortsatte som selv-stendig næringsdrivende i eget selskap. Senere gjennomgikk han 2 grå stæroperasjoner, og ble kvitt denne sykdommen. Forkalkninga var der fortsatt, og det ble søkt om transplantasjon av ny hornhinne. Det var lang ventetid, men takket være et forfall kom han foran i køen og ble operert. Allerede etter 2 dager hadde han fullverdig syn. Den tiden da han fra legehold ble frarådd å kjøre bil, til og med med briller, var forbi.

Nå kjører han bil og ser på TV uten briller.