www.meldal.no

I natur'n kan man spankulere og spekulere så mye man vil over det som renn forbi øya. Hva som er meningen bak ethvert kunstverk i skogens utvalg er sannelig ikke godt å si. Kanskje skal man bare glede seg over det man ser og la fantasien flyte fritt. Glede seg over at man kan innta naturen så og si ufortstyrra, kun nyte godene. Legg man virkelig godviljen til er det meste fint, sjøl det som har gjort sin gjerning og har takket for seg. Og heldigvis kjem det opp nytt som skal være til nytte og glede for oss som har tid til å sjå natur'n fra innsida.
Er man av den skjelvne typen, slik som Fruen på Havebyen.. kan en tur i naturen være et adrenalinkick av dimensjoner. Det beror sjølsagt på mengden og typen fantasi.. Men det blir mye ut av en dirrende tur i det fri, av både bilder og historier. Inntrykket etter hver tur er ihvertfall meget oppløftende.
I disse tider begynner skogen å kvinkne til igjen, den rører på seg overalt. Ja overalt... litt mye av det gode for det tidligere nevnte, skjelvende damemenneske. DET kommer jeg sterkere tilbake til litt senerer uti april...
Her er no' smårusk fra kamerat Canon's arkiver..

Om ikke akkurat fra skogen rundt oss, men på vei ut måtte fotografen også
ta med seg på film denne skjøre lilja. Om litt omskolert i fargen..

 

Her kan man forsvinne inn i fantasiens avslappende verden.
Godt for øye, godt for sinnet.

 

 En furukvist er ikke bare en kvist.
 Men en høyst dekorativ pyntegjenstand i skogens mylder av vekster.

 

 Denne kvisten.. var litt tam, stakkar.
 Jeg tok den med på en reise gjennom tastesystemet den aldri vil glemme...

 

 Isen tiner. Takk og pris! På veien mot å bli vann var istappen et flott skue.

                Naturlig hilsen fra Wenche   -  skjelven, men modig turgåer..